Det har lenge vært et stort problem for entreprenørene at de måtte legge ut for MVA til staten fakturaer byggherren ikke har betalt. Det har ført til  mange konkurser og trang likviditet for entreprenørene. Fra 1.1.2023 ble det gjort noen unntak fra dette, men det gjelder kun objektivt sett tvilsomme krav.

MVA forskriften § 15-9-3. Omtvistede krav – tilvirkningskontrakter

Ordlyden i MVA forskriften § 15-9-3, slik den ble endret til er som følger.

«Omtvistede beløp som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter og hvor det objektivt sett er rimelig tvil om kreditor har rett på vederlaget, skal oppgis i skattemeldingen for den termin kravet er avklart eller betalt. Dette gjelder ikke dersom debitor og kreditor er å anse som nærstående etter skatteforvaltningsloven § 8-11 fjerde ledd.»

Unntaket fra å måtte oppgi MVA beløpet allerede i den termin hvor beløpet faktureres, er nokså klart beskrevet, men noen kommentarer kan være på sin plass.

Beløp, ikke bare tilleggskrav

Etter ordlyden kan unntaket komme til anvendelse på alle «beløp», både krav på betaling av kontraktsum og tilleggskrav.  Gjelder «beløpet» siste del av kontraktsummen og vilkårene er oppfylt, kan entreprenøren vente med å oppgi beløpet i skattemeldingen.

Det er imidlertid på tilleggskrav reglene vil få størst betydning.

Tidligere var det ikke sjelden at entreprenøren valgte å utsette faktureringen, for med det slippe å legge ut for MVA. Problemet med den løsningen var at det var i strid med forskriftskravet om at krav skal faktureres ut så snart entreprenøren har rett på betaling. Se Bokføringsforskriften § 5-2-2 . Det skapte videre det problem at forsinkelsesrenten ikke startet å løpe. Se lov om forsinkelsesrente.

Nå kan entreprenørene fakturere kravet så snart entreprenøren mener seg berettiget til betaling og i samsvar med avtalt betalingsplan eller faktureringsregler og med det være berettiget til forsinkelsesrente. Er vilkårene for utsatt innberetning til stede, slipper entreprenøren å legge ut for MVA.

Det er flere vilkår som må være oppfylt.

«omtvistede beløp»

Er kravet fra entreprenøren akseptert av byggherren, er vi selvsagt utenfor unntaket. Da skal entreprenøren oppgi MVA beløpet i skattemeldingen i den termin fakturaen utstedes.

Er kravet omtvistet, blir det med en gang spørsmål om unntaket kommer til anvendelse, men vi ser at det er flere vilkår som må være oppfylt.

Objektivt sett tvilsomme krav

Det er ikke nok at kravet er omtvistet. Det må være objektivt sett tvilsomt. Byggherre og entreprenør kan altså ikke bli «enige» om at det er tvist, og med det sørge for at entreprenøren kan slippe å legge ut for MVA. Det er heller ikke nok at byggherren faktisk avviser kravet og mener det er uberettiget. Når byggherrens anførsel er klart uberettiget, slik at det ikke «objektivt sett» er tvilsomt om entreprenøren har rett, må entreprenøren fortsatt legge ut for MVA.

Det er med andre ord ikke partenes subjektive meninger om hvorvidt et krav er rettmessig eller ikke som er avgjørende. Det er objektiv norm. Eksakt hva som skal til for at et krav «objektivt sett er tvilsomt» blir nok gjenstand for noen rettsaker i årene som kommer.

Gjelder ikke når partene er nærstående

For det andre er det et krav at partene ikke er nærstående etter skatteforvaltningsloven § 8-11 fjerde ledd.

«(4) Som nærstående etter første, annet og tredje ledd regnes

a) selskap eller innretning som den opplysnings- eller dokumentasjonspliktige, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent

b) person, selskap eller innretning som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer den opplysnings- eller dokumentasjonspliktige med minst 50 prosent

c) selskap eller innretning som nærstående etter bokstav b, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent

d) nærstående person etter bokstav b sine foreldre, søsken barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre samt selskap eller innretning som disse, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent.»