Hva skjer i forliksrådet?

Tingretten, lagmannsretten og Høyesterett er de alminnelige domstolene i Norge. For en rekke saker, især saker av økonomisk karakter, er det imidlertid obligatorisk med behandling i forliksrådet som første instans. Formålet med forliksrådet er å bidra til at partene ved hjelp av mekling eller dom får løst saken raskt og enkelt, uten å pådra seg uforholdsmessig høye kostnader.

Vilkår for behandling

Hvilke saker som skal behandles i forliksrådet som første instans reguleres av tvisteloven kapittel 6. Hovedregelen er at alle sivile saker skal behandles, foruten noen lovfestede unntak som blant annet omfatter foreldretvister, saker mot offentlig myndighet, saker om immaterielle rettigheter, saker om gyldighet av en voldgiftsdom eller rettsforlik eller saker tidligere avgjort av en klage- eller reklamasjonsnemnd.

Et praktisk viktig unntak er inntatt for saker hvor tvisten gjelder verdier for over kr 200 000 og begge parter har vært bistått av advokat. Slike saker kan bringes inn for tingretten direkte, uten at man må gå veien om forliksrådet først. Tilsvarende gjelder for saker hvor partene har gjennomført utenrettslig mekling etter tvisteloven kapittel 7.

Unntak fra kravet til forlikrådsbehandling kan også følge av annen lovgivning. Blant annet skal arbeidskonflikter bringes direkte inn for tingretten og husleietvister skal isteden behandles i husleietvistutvalget.

Mulige utfall

Først og fremst vil forliksrådet forsøke å mekle mellom partene, med formål om å oppnå en minnelig avtale. Dersom partene blir enige om en slik avtale, skal avtalens innhold innføres i rettsboken og underskrives av hver av partene. Avtalen omtales da som et rettsforlik og rettsforliket vil ha virkning som en rettskraftig dom.

Dersom partene ikke blir enige kan forliksrådet innstille saken, det vil si at forliksrådet unnlater å ta stilling til spørsmålene tvisten reiser. Saken kan også innstilles på et tidligere tidspunkt, dersom det fremstår lite sannsynlig at saken vil egne seg for videre behandling i forliksrådet, for eksempel på grunn av sakens kompleksitet eller at den er for dårlig opplyst.

Forliksrådet kan avsi dom i saken, dersom begge parter samtykker. For saker som gjelder verdier under kr 200 000 kan forliksrådet avsi dom hvis én av partene ber om det.

Møteplikt

Dersom partene har «alminnelig verneting» i kommunen eller en nabokommune, har de møteplikt i forliksrådet. Unntak gjelder der det foreligger gyldig fravær, for eksempel grunnet sykdom. Verneting er normalt knyttet til bostedsadresse for privatpersoner eller kontoradresse for virksomheter. Personer som representerer partene, eksempelvis en advokat, kan møte i tillegg til parten – eller i stedet for parten, dersom parten ikke har møteplikt eller gyldig fravær.

Dersom den parten som har brakt saken inn for forliksrådet – saksøker – uteblir fra møtet, skal saken avvises fra ytterligere behandling. Dersom det er saksøkte som uteblir fra møtet, skal det avsies fraværsdom hvis vilkårene for øvrig er oppfylt.

Behandling av saken

Tidspunktet for når forliksmøtet skal avholdes avgjøres av forliksrådet, og avhenger av hvor mange saker som ligger til behandling. Det etterstrebes at forliksmøtene avholdes innen tre måneder etter at forliksklagen ble formidlet til saksøkte, men særlig i de større byene er det ofte store forsinkelser.

I forliksmøtet deltar partene, evt. deres representanter og forliksrådet, normalt bestående av tre medlemmer, herunder en leder. Møtet starter med en kort innledning fra forliksrådets leder, med en oppfordring til partene om å snakke sant. Deretter får partene ordet etter tur for å redegjøre for sitt syn på saken. Hvorvidt andre enn partene skal få ordet, eksempelvis advokatene, avgjøres av forliksrådets leder. Forliksrådets medlemmer vil deretter forsøke å mekle mellom partene, og om nødvendig komme med konkrete forslag til en minnelig avtale dersom partene ikke blir enige på egenhånd.

Anke over forliksrådets beslutning

Dersom forliksrådet har avsagt fraværsdom, kan det begjæres oppfriskning innen én måned. Dette betyr at saken på nytt behandles i forliksrådet. For øvrig må alminnelige dommer fra forliksrådet overprøves ved å bringes inn for tingretten innen én måned.

Der forliksrådet har innstilt saken, kan ikke saken behandles på nytt av forliksrådet før etter ett år. Før dette tidspunkt må den i så fall bringes inn for tingretten. Det gjelder ikke noen egne søksmålsfrister for å bringe innstilte saker inn for tingretten, men de alminnelige regler om foreldelse vil gjelde. I slike tilfeller er det viktig å merke seg at når foreldelse er avbrutt ved forliksklage, opphører denne virkningen dersom saken ikke er brakt inn for tingretten innen ett år fra forliksrådet innstilte behandlingen av saken.

Kontakt oss

Advokatene i Langseth Advokatfirma DA fører regelmessig saker hos domstolene og forliksrådene. Vi kan gi deg råd om hvordan en tvist bør kunne behandles – og løses.

 

Hva er konfliktrådet?

Mange blander konfliktrådet med forliksrådet. Årsaken er antakelig at begge organer normalt benyttes før saken eventuelt går videre til domstolene. Det er imidlertid viktige forskjeller mellom rådene. Konfliktrådet er en statlig tjeneste hvor partene samtykker til å forsøke å løse konflikten som er oppstått i fellesskap. Forliksrådet er på den annen side et domstolslignende organ og er obligatorisk første instans i rettssystemet for de saker kvalifiserer til behandling der.

Hvilke saker omfattes

Konfliktrådet behandler saker som er meldt inn av sivile parter eller offentlige etater, for eksempel politiet. Typiske saker som sivile parter melder inn er nabotvister, familietvister, tvist etter kjøpt og salg, arbeidskonflikter mv. Politiet melder gjerne inn saker om tyveri, hærverk, mobbing og mindre alvorlige saker vedrørende trusler og/eller vold – spesielt der det er en relasjon mellom mistenkt og fornærmet. Konfliktrådet har i tillegg ansvaret for ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. I saker der det kan være aktuelt med fengsel eller samfunnsstraff, er det sjeldent at saken henvises til behandling i konfliktrådet.

Vilkår for behandling

Behandling i konfliktrådet baseres på frivillighet. Et vilkår for at en sak skal behandles i konfliktrådet er dermed at begge partene samtykker.

Dersom saken oversendes fra politiet er det et krav at straffeskyld anses bevist. I tillegg skal partene i hovedsak være enige om saksforholdet, det vil si det faktum som har ledet til at tvisten oppsto. Det er ikke lagt opp til bevisføring i konfliktrådet. Dette harmonerer med formålet til konfliktrådet; dersom partene ikke er enige om hva som er skjedd, er det normalt dårlige utsikter til å oppnå en minnelig løsning.

Behandlingen av saken

Når det er etablert at begge parter ønsker å møtes i konfliktrådet, inviterer mekleren partene til separate formøter. I formøtene forberedes partene på hva som skal skje i konfliktmøtet, og mekleren vil be om at du forklarer hvordan du opplever saken og hva du anser som den beste løsningen.

I selve konfliktmøtet må partene møte personlig. Det er ikke anledning til å ta med seg advokat, men det er tillatt å ha med seg et familiemedlem, en venn eller en annen fortrolig person. Normalt varer møtene mellom en til tre timer. I møtet får partene anledning til å snakke sammen både om hva som har skjedd, hva som er situasjonen på tidspunktet for meklingsmøtet, og hvordan partene ser for seg at konflikten kan og bør løses for fremtiden. Partene har anledning til å stille hverandre spørsmål, men mekleren vil påse at partene overholder en nøytral og løsningsorientert tone. Mekleren vil gjennom hele møtet forsøke å hjelpe partene slik at det forhåpentligvis blir inngått en avtale.

Mulige utfall

Det er partene i konfliktrådet som avgjør hvorvidt de finner grunnlag for å inngå en avtale og hva en eventuell avtale skal inneholde. Noen ganger avtales det at en eller begge av partene skal foreta seg noe. Andre ganger kan avtalen innebære at en eller begge partene skal slutte med noe.

Der saken er henvist fra politiet, skal politet få kopi av avtalen og beskjed om den er innfridd eller ikke. Hvis avtalen innfris vil normalt saken være endelig løst, med mindre mistenkte begår nye lovbrudd innen to år. Dersom det ikke inngås noen avtale, eller avtalen ikke blir overholdt i tråd med det som kan være bestemt om frister, vil saken bli sendt tilbake til politiet som beslutter eventuelle videre strafferettslige tiltak.

Der saken står mellom sivile parter er de selv ansvarlige for å følge opp avtalen. Det vil ikke få noen umiddelbare konsekvenser om avtalen ikke overholdes. Partene vil i så fall på egenhånd ha ansvar for å bringe saken videre inn for forliksrådet eller domstolene.

Kontakt oss

Advokatene i Langseth Advokatfirma DA fører regelmessig saker hos domstolene og har lang erfaring med å mekle i konflikter. Kontakt oss for