I 2015 var det registrert ca. 264 000 aksjeselskaper (AS) i Norge. Antallet allmennaksjeselskaper (ASA) var kun 238.

De aller fleste som driver næringsvirksomhet i selskap med begrenset ansvar mener dermed at det er tilstrekkelig med et ordinært AS. I enkelte tilfeller har man imidlertid behov for å omfattes av reglene som gjelder ASA. Dersom man allerede driver virksomheten i et AS er det i slike tilfeller heldigvis mulig å omdanne dette til et ASA.

Det gir betydelige fordeler istedenfor å måtte stifte et nytt ASA og overføre virksomheten til dette. Blant annet beholder man det samme organisasjonsnummeret, noe som selvfølgelig forenkler forholdet til alle offentlige myndigheter man har et løpende forhold til. Vel så viktig er at alle løpende avtaler fortsetter som før – man trenger ikke å innhente noe samtykke fra avtalemotpartene.

Et annet viktig poeng er at omdanning fra AS til ASA ikke anses som en realisasjon av eiendeler i skattemessig forstand, slik at omdanningen ikke medfører noen skatte- eller avgiftsmessige konsekvenser.

Hvorfor omdanne fra AS til ASA?

Den vanligste årsaken til at noen ønsker å omdanne sitt AS til et ASA er at man ønsker å hente penger til selskapet i markedet. Et AS har nemlig ikke adgang til å henvende seg til allmennheten, altså et ubestemt antall personer, med innbydelse til å tegne aksjer i selskapet. Videre er det kun ASA som kan børsnoteres.

Hvordan gjennomføres omdanningen?

Reglene om omdanning fra AS til ASA finner vi i aksjeloven kapittel 15. Sentralt her er at omdanningen må besluttes både i styret og på generalforsamlingen – i sistnevnte tilfelle med minst 2/3 flertall.

En uttalt forutsetning for omdanningen er at selskapet samtidig med at det beslutter omdanningen, vedtar at det skal innby andre enn eksisterende aksjonærer og andre navngitte personer til å tegne aksjer.

Styret skal tidligst åtte uker før generalforsamlingens beslutning utarbeide et forslag til omdanningsvedtak, og forslag til de nødvendige endringer i selskapets vedtekter. Blant annet må selskapets navn formelt endres fra XXXXXX AS til XXXXXX ASA, og alle regler om forkjøpsrett bør fjernes. Generelt bør vedtektene gjøres så enkle som mulig. Jo flere regler og begrensninger vedtektene inneholder, desto mindre attraktive kan man regne med at selskapets aksjer blir i markedet.

Omdanningsvedtaket skal begrunnes av styret, som også skal beskrive virkningene av omdanningen. Videre må det utarbeides en åpningsbalanse og en redegjørelse i henhold til aksjeloven § 2-6. Disse skal godkjennes av selskapets revisor.

Kapitalforhøyelse

Allmennaksjeselskap må ha en aksjekapital på minimum NOK 1 000 000. På tidspunktet for omdanning til ASA må selskapet ha en egenkapital på minst dette beløpet. Det innebærer at det i de fleste aksjeselskaper må gjennomføres en kapitalforhøyelse før omdanning til allmennaksjeselskap kan gjennomføres.

Dette kan skje på en av to måter – enten ved en såkalt fondsemisjon, eller ved nytegning av aksjer. En fondsemisjon kan gjøres der selskapet har tilstrekkelig fri egenkapital til at denne kan overføres til aksjekapital. Dette gjøres altså som en ren endring av poster i regnskapet, og forutsetter ingen tilførsel av ny kapital til selskapet.

Mange aksjeselskaper har ikke tilstrekkelig fri egenkapital til å velge denne løsningen. De må da i stedet øke aksjekapitalen ved å utstede nye aksjer. De som tegner (kjøper) nye aksjer må betale for disse, slik at selskapet tilføres frisk aksjekapital.

Det er ikke direkte uttalt i loven, men det følger av lovens system at selskapets aksjer må registreres i Verdipapirsentralen (VPS) i forbindelse med omdanningen.

Meldeplikt til Foretaksregisteret

Omdanningsvedtaket må meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder. Overholdes ikke fristen er ikke vedtaket gyldig, og omdanningsprosessen må gjennomføres på ny. Frem til registreringen er gjort i Foretaksregisteret er selskapet juridisk sett fortsatt et aksjeselskap.