Flere årsaker til uførhet?

Mange trygdesøkere opplever en anstrengende kamp mot trygdesystemet i spørsmålet om de har rett på uføretrygd. Med begrensede midler til å fortsette prosessen, blir resultatet dessverre at mange uføre blir nødt til å gi opp.

Advokatene i Langseth har lang erfaring med å representere uføre klienter i møte med offentlige instanser. Vi kan bistå deg ved søknad om uføretrygd, klagesak til NAV eller vurdering av anke til domstolene.

Trygderettslige begreper

For å ha krav på uføretrygd er det et vilkår at sykdommen er hovedårsaken til at inntektsevnen er nedsatt. Før lovendringen i 2015 ble ordet inntektsevne sidestilt med arbeidsevne.

I dagens folketrygdlov § 12-6 er årsaksvilkåret nærmere definert som at den medisinske lidelsen må ha medført en «varig funksjonsnedsettelse» slik at den utgjør hovedårsaken til inntektsnedsettelsen.

Vi står dermed overfor tre ulike begreper det kan være vanskelig å skille fra hverandre; inntektsevne, funksjonsevne og arbeidsevne. Begrepene brukes daglig om hverandre av både fastleger, rådgivere i NAV-systemet og av andre som på ulike måter arbeider med trygderett og uførhet.

Hva menes med funksjonsevne?

Begrepet funksjonsevne – eller funksjonsevnevurdering – er ment å knytte det medisinske vilkåret om sykdom opp mot vilkåret til nedsatt inntektsevne. Vurderingen av hva som må anses som hovedårsak i lovens forstand er altså sammensatt av medisinskfaglige vurderinger på den ene side og av juridiske vurderinger på den annen side. Nettopp denne sammensatte vurderingen kan forklare noe av årsaken til at mange trygdesaker til slutt havner i domstolene. Leger skriver ikke erklæringer med henblikk på en juridisk vurdering, og jurister har ikke den medisinskfaglige bakgrunnen til å vurdere alle sider av en medisinsk lidelse.

Flere årsaker til uførhet?

Ikke sjeldent oppstår det spørsmål om det er sykdommen som er hovedårsaken til inntektsnedsettelsen eller om det er andre ytre årsaker som til sammen, eller hver for seg, må anses som hovedårsaken til inntektsnedsettelsen. Det kan omtales som samvirkende årsaker til uførhet eller et sammensatt årsaksbilde.

Det kan for eksempel foreligge sosiale, økonomiske, familiære eller kulturelle utfordringer ved siden av sykdommen, forårsaket av dårlig arbeidsmiljø på arbeidsplassen, betalingsproblemer, omsorgsoppgaver for familiemedlemmer eller manglende språkkunnskaper.

Det følger av trygderettspraksis at det er uklare grenser mellom sykdommer i medisinsk forstand og tilstander mennesker befinner seg i som følge av ulike sosiale forhold. Loven utelukker uføretrygd ved sosiale eller økonomiske problemer, men gir ingen nærmere veiledning for hvor grensen skal trekkes.

Hovedårsakslæren

Ved vurderingen av krav om uføretrygd i slike tilfeller anvender man det som i juridisk forstand er omtalt som «hovedårsakslæren». Formålet er å finne ut av hva som er den mest dominerende årsaksfaktoren i sykdomsbildet. Så lenge ytre faktorer kun utgjør en merbelastning, ved siden av sykdommen, vil vilkåret være oppfylt. Det kreves altså ikke at sykdommen er den eneste faktoren.

Ytre faktorer kan utløse eller bidra til utvikling av sykdom og uførhet. Dette vil gi krav på uføretrygd, så lenge sykdommen i seg selv anses som den dominerende årsaken til at inntektsevnen er nedsatt. Avgjørelsen skal basere seg på en konkret vurdering i hver enkelt sak. Hvorvidt sykdommen er omfattet av en tradisjonell medisinsk diagnose er ikke avgjørende. Det sentrale er hvordan sykdommen innvirker på trygdesøkerens inntektsmuligheter.

Hva bør du selv gjøre ved søknad om uføretrygd?

Ved søknad om uføretrygd legger dagens ordning opp til at fastlegen stiller diagnose og skriver legeerklæringer til NAV. Der det finnes flere årsaker, eller anses å foreligge en mistanke om dette, bør det vurderes å involvere spesialisthelsetjeneste i tillegg. Ved erklæring fra spesialist kan trygdesøkeren vise til tverrfaglige vurderinger, som vil bidra til å klargjøre sykdommen og/eller diagnosen og eventuelt utelukke andre faktorer som årsak til sykdom.

Videre er det avgjørende at legene foretar en særskilt vurdering av trygdesøkerens funksjonsevne. Denne skal baseres på det legen observerer gjennom kliniske undersøkelser, sammenholdt med pasientens egen beskrivelse. Etter en omfattende undersøkelse i 2002 konstaterte Arbeids- og velferdsdirektoratet (tidl. Rikstrygdeverket) mangler knyttet til vurderinger av funksjons- og arbeidsevne ved saksbehandlingen i uføresaker. Dette resulterte i at det nå er lovfestet et krav om en grundig og systematisk funksjonsevnevurdering av lege eller annet fagpersonell i folketrygdloven § 12-5.

Uføregrad på søknadstidspunktet

Avslutningsvis er det viktig å minne om at det er situasjonen på tidspunktet for uføresøknaden som skal legges til grunn. Senere legeerklæringer eller annen dokumentasjon på uførhet tillegges begrenset vekt, med mindre de beskriver sykdomssituasjonen på søknadstidspunktet. Selv om det skulle vise seg at sykdommen senere utvikler seg i negativ retning, vil det ikke være avgjørende for en etterfølgende klage på avslag. En utvikling av sykdommen – enten i positiv og negativ retning – kan imidlertid påvirke vurderingen av om sykdommen anses for varig i lovens forstand etter folketrygdloven § 12-6.

Lurer du på om du oppfyller vilkårene for uføretrygd? Er du ufør og har fått avslag på din søknad? En av våre advokater vil kunne hjelpe deg med å vurdere saken din.