Lån til eget aksjeselskap

Innledning

Eier du ditt eget aksjeselskap? I så fall vil du på et eller annet tidspunkt kanskje vurdere å gi et privat lån til selskapet ditt. Dette er særlig blitt aktuelt på grunn av koronapandemien, som har ført til at mange selskaper sliter økonomisk.

Det er selvfølgelig fullt lovlig for en aksjonær å yte lån til sitt eget selskap. Det er imidlertid en del regler som er viktige å følge, for å unngå problemer i ettertid.

Formalisering av lånet

Ofte ser vi at der en og samme person har full kontroll i et aksjeselskap er vedkommende ikke så nøye med formalitetene. «Det er jo ikke noen vits i at jeg betaler en advokat for å lage en låneavtale, når jeg uansett eier alle aksjene, er styreleder og daglig leder». Dette kan vise seg å være en veldig uheldig holdning.

Vårt klare råd er at alle avtaler mellom aksjonæren og selskapet er skriftlige. Dokumentasjon kan være viktig i en rekke sammenhenger, f.eks. forhold til skattemyndighetene, eller ved en eventuell konkurs. Videre er det av stor betydning at alle avtaler i selskapet er fullt dokumenterbare, dersom man skal oppnå en best mulig pris i forhold til eksterne investorer eller ved salg av hele selskapet. Og selv om dagens eneaksjonær kjenner til alle detaljer bak en avtale kan vedkommende bli alvorlig syk eller dø i en ulykke, og arvingene siter tilbake med liten eller ingen mulighet til å finne ut av hva som er blitt avtalt.

Dersom en aksjonær yter lån til sitt selskap bør det alltid utarbeides en skriftlig låneavtale som i alle fall viser lånets størrelse, avtalt rente, lånets forfallstid og om lånet skal nedbetales i bestemte terminer eller innfris først ved forfall. Skal lånet sikres ved pant, bankgaranti, kausjon eller på annen måte bør dette angis.

Det kan også være lurt å ta inn en kopi av kvittering e.l. som vedlegg til avtalen, som dokumentasjon på at du faktisk har utbetalt lånet til selskapet.

Vilkår for at selskapet skal kunne låne penger av en aksjonær

Der et aksjeselskap kun har én eier ser vi en del eksempler på at eieren ikke i tilstrekkelig grad skiller mellom sin privatøkonomi og selskapets økonomi. Det er lett å tenke at grensene ikke er så viktige når man selv eier og kontrollerer selskapet fullt ut. Det man da glemmer er at eier og selskap er to forskjellige rettssubjekter, som normalt har forskjellige kreditorer. En tilfeldig flytting av eiendeler og gjeld mellom de to partene vil dermed kunne være til urimelig skade for den ene partens kreditorer.

Aksjeloven har regler som skal hindre at en aksjonær inngår avtaler med sitt aksjeselskap som er urimelig gunstige for aksjonæren og tilsvarende uheldige for selskapet. Et viktig element i dette er aksjelovens krav til den formelle prosessen rundt f.eks. opptak av lån fra en aksjonær. Reglene følger av aksjeloven kap. IV om transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere mv., §§ 3-8 og 3-9.

Med enkelte unntak fastslår reglene at lånet må godkjennes av selskapets styre, og at styret skal avgi en særskilt redegjørelse om lånet som bl.a. skal bekrefte at det vederlaget selskapet skal yte står i et rimelig forhold til lånet. Deretter må selskapets revisor, alternativt en ekstern revisor, godkjenne styrets redegjørelse. Videre må styrets redegjørelse og revisors godkjenning sendes til Foretaksregisteret og til evt. andre aksjonærer.

Dersom de nevnte vilkårene ikke er oppfylt vil låneavtalen ikke være bindende for selskapet. Så lenge det dreier seg om et lån til selskapet vil det normalt ha begrenset interesse for selskapet å påberope seg at lånet er ugyldig. Det kan imidlertid tenkes tilfelle der lånet f.eks. skal løpe over flere år, uten adgang til innfrielse før tiden. Da vil retten til å kunne hevde ugyldighet likevel kunne ha betydning for selskapet.

Sikring av lånet

Når du låner penger til eget selskap er det som ved andre lån alltid en risiko for tap. Selv om man er eneaksjonær og har full kontroll over driften vil uventede ting alltid kunne skje, jfr. f.eks. koronapandemien. Det lønner seg derfor å sikre lånet på en betryggende måte, slik at tapsrisikoen elimineres så langt mulig.

Dersom selskapet kan tilby en bankgaranti for rett tilbakebetaling av lånet gir dette en høy grad av sikkerhet. En bankgaranti er imidlertid nokså kostbar, og benyttes derfor sjelden i slike låneforhold.

Vanligere er at långiver tilbys pant i verdier tilhørende selskapet, typisk varelager, kundefordringer eller driftsmidler. Da er det flere forhold som er viktige å passe på. For det første må man huske å etablere såkalt rettsvern for pantet, dvs å sørge for at pantet tinglyses. Ved de nevne former for pantsikkerhet vil tinglysingen skje hos Løsøreregisteret i Brønnøysund. Gis det sikkerhet i fast eiendom må derimot tinglysingen skje hos Kartverket.

Ved etablering av pant er det viktig for långiver å kontrollere at man får en tilstrekkelig god prioritet. Det har liten verdi om pantet man får har en så dårlig prioritet at foranstående panthavere stikker av gårde med hele verdien av pantobjektet.

Videre er det viktig å passe på at pantet tinglyses snarest mulig etter at lånet er gitt. Går det mer enn et par uker fra lånet er utbetalt og til pantsikkerheten tinglyses kan pantsettelsen anses som sikkerhetsstillelse for eldre gjeld. Dersom selskapet går konkurs innen tre måneder etter en slik forsinket tinglysing vil bostyrer kunne omstøte pantsettelsen, slik at pantet ikke kan påberopes overfor konkursboet.

Tilbakebetaling av lånet

Pass på at alle nedbetalinger på lånet gjøres på en tydelig måte, slik at det ved terminbetalinger klart fremgår hvilken termin betalingen gjelder, og at fordelingen mellom avdrag og renter er klart angitt.

Husk også at dersom lånet er usikret må aksjonæren være varsom med å la selskapet betale ned på lånet dersom en svak økonomi gjøre at andre gjeldsforpliktelser samtidig misligholdes. Slike betalinger kan være omstøtelige i en eventuell etterfølgende konkurs, og de kan i verste fall også medføre erstatningsansvar og straffansvar for den som gjennomfører slike betalinger.

Oppsummering

En viktig kilde til finansiering av særlig små og mellomstore aksjeselskap er lån fra aksjonærene. Som påvist er det imidlertid nødvendig å kjenne til de regler og retningslinjer som gjelder for slike lån. Tråkker man feil kan man få problemer både i forhold til skattemyndigheter, konkursbo, kreditorer og eventuelle andre aksjonærer. Dette kan koste deg dyrt.

De aller fleste vil ha behov for juridisk bistand til å utarbeide de nødvendige avtaler, selskapsdokumenter, pantedokumenter, etc ifbm. at det gis et lån til eget aksjeselskap. Vi har lang erfaring med å bistå i denne type saker, slik at både långiver og låntaker kan være trygge bl.a. på at lånet som gis er i tråd med gjeldende rett og at det er etablert tilfredsstillende sikkerhet for lånet.

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale, for å avklare nærmere hva vi kan hjelpe deg med!