Hva er adekvans?

Det er et krav for å få erstatning at det foreligger årsakssammenheng mellom skadehendelsen (ulykken) og skadefølgen (skaden). Videre er det et krav til årsakssammenhengen at den er tilstrekkelig adekvat. Det innebærer at skaden ikke må være for fjern, for avledet eller for indirekte i forhold til ulykken.

Krav til en viss nærhet mellom ulykken og skaden

At en person som har vært utsatt for en nakkeslengskade får varige plager i nakken, vil naturlig nok ikke være inadekvat. Adekvans blir først et tema når skaden utvikler seg på en helt uvanlig, eller upåregnelig, måte. Sagt på en annen måte: Det må være en viss nærhet mellom skadehendelsen og skaden.

Et eksempel på at det ikke foreligger tilstrekkelig nærhet, finnes i forbindelse med oppgjøret etter terrorangrepet på Utøya 22. juli. Enkelte av ungdommene som var på vei til Utøya den dagen, men ikke rakk båten som fraktet terroristen over til øya, har fått psykiske problemer. Kontoret for voldsoffererstatning har konkludert med at de plager disse personene fikk, ikke har en tilstrekkelig nærhet til skadehendelsen. De har derfor fått avslag på sitt krav om erstatning med den begrunnelse av skadefølgen er inadekvat.

Adekvans er en del av årsaksvurderingen

Når det er avklart at en ulykkeshendelse har utløst en skade så foreligger en faktisk årsakssammenheng. Skadevolderen har imidlertid fremdeles mulighet til å anføre at han eller hun likevel ikke skal pålegges ansvar fordi skadefølgen ikke er adekvat.

Kravet til adekvans er et tilleggskrav i årsaksdrøftelsen. Det innebærer at selv om skadevolderen har utløst skadefølgen, må han eller hun frifinnes om skadefølgen ikke anses adekvat. Hensynet bak kravet til adekvans er at skadevolderen skal vernes mot store økonomiske krav som har oppstått for fjernt, for avledet eller for indirekte i forhold til den skadegjørende handling. Man kan si at adekvanskravet definerer yttergrensene for hvilke verdier og hvilket tap som har et erstatningsrettslig vern.

Kravet til adekvans bygger på et rimelighetshensyn. I drøftelsen ligger momenter som ansvarsregelens formål, skadevolders skyld, risikofordelingsbetraktninger og konsekvenser for skadevolderens økonomi.

I praksis har det vist seg at de sentrale elementene i adekvansdrøftelsen kan sammenfattes i påregnelighet og nærhet.

En regel for adekvans?

Det kan være vanskelig i et konkret tilfelle å ta stilling til om kravet til adekvans er oppfylt. Grunnen er at det har vært problematisk å oppstille klare vilkår og retningslinjer. Rettspraksis peker imidlertid på de momentene som er relevante i drøftelsen, og som videre kan bidra til å forme en regel om adekvans på personskadeområdet. Adekvansvurderingen kan gjøres i tre ledd:

1.   Påregnelighet

En uvanlig eller upåregnelig skadeutvikling er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for inadekvans. En skadefølge som er forventet eller vanlig etter en hendelse vil ikke være inadekvat.

2.   Nærhet

For at en uvanlig eller upåregnelig skadefølge skal være inadekvat, må skadefølgen fremstå som for fjern, for avledet eller for indirekte i forhold til skadehendelsen. I vurderingen av nærhet legges vekt på om skadefølgen har vært påvirket av forhold utenfor den skadegjørende handling.

3.   Rimelighet

Om skadefølgen er upåregnelig, og også nærhetskriteriet trekker i retning av inadekvans, finnes løsningen i en samlet rimelighetsvurdering. I rimelighetsvurderingen tas det blant annet hensyn til ansvarsregelens formål, skadevolders skyld, risikofordelingsbetraktninger og konsekvensene for skadevolderens økonomi.

Artikkelforfatteren, advokat Einar I. Lohne, er partner i Advokatfirmaet Langseth. Lohne har møterett for Høyesterett, og har ført flere hundre erstatningssaker for skadelidte i domstoler over hele landet. Han holder jevnlig foredrag for advokater og skadelidte, og ga i 2020 ut boken Erstatningsoppgjør på Gyldendal forlag. Lohne er medlem i Advokatforeningens lovutvalg for erstatning.