Uskifte – når, hvordan og hva

Når en ektefelle dør, må gjenlevende velge om boet etter avdøde skal skiftes eller om han/hun vil sitte i uskifte. At boet er uskiftet, betyr at arven etter avdøde ikke fordeles før på et senere tidspunkt.

Kan jeg kreve å sitte i uskifte?

Hovedregelen er at lengstlevende ektefelle har rett til å overta felleseie uskiftet overfor førstavdødes andre arvinger etter loven, jf.arveloven § 14. Dette gjelder også særeie hvis det er bestemt i ektepakt, av giver eller testator eller hvis arvingene samtykker.

Dersom arvelateren etterlater seg særkullsbarn eller livsarving til særkullsbarn, må arvingen samtykke til at lengstlevende kan sitte i uskifte, jf. arveloven §15.

Lengstlevende ektefelle har ikke rett til å sitte i uskifte hvis det sannsynliggjøres at gjeldsforpliktelsene vil gjøre det vanskeligere å få dekket krav mot avdøde. Dette gjelder også hvis forpliktelsene reduserer arven til avdødes arvinger vesentlig, jf. arveloven §18. Hvis lengstlevende på en klanderverdig måte har påført eller utsatt seg selv eller andre for et betydelig formuestap og derfor ikke kan ventes å styre uskifteformuen på en forsvarlig måte, faller også retten til uskifte bort.

Når skiftes uskifteboet?

Utgangspunktet er at boet først skiftes etter at lengstlevende dør. Den lengstlevende ektefellen kan imidlertid når som helst skifte uskifteformuen helt eller delvis med alle arvingene, jf. arveloven §28.

Det følger av arveloven §27 at retten til uskifte faller bort hvis den lengstlevende gifter seg. En arving kan også kreve skifte av uskifteformuen hvis den lengstlevende har hatt samboer i minst to år eller har, har hatt eller venter barn med samboeren.

En arving kan kreve skifte av uskifteformuen hvis lengstlevende rår over den på en så klanderverdig måte at den blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det, jf. arveloven §28.

Hva må jeg gjøre for å kunne sitte i uskifte?

En ektefelle som vil gjøre bruk av retten til uskifte, skal innen 60 dager etter dødsfallet sende melding om uskiftet bo tingretten (Begjæring om uskifteattest).

Hvilke eiendeler går inn i uskifteformuen etter at boet er overtatt uskiftet?

Ved å overta boet uskiftet blir den lengstlevende ektefellen ansvarlig for arvelaterens forpliktelser.

Utgangspunktet er at den lengstlevende ektefellen rår i levende live som en eier over alt som hører til uskifteformuen. Unntak kan følge av lov, testament eller avtale.

Gjør den lengstlevende bruk av retten til å sitte i uskifte med avdødes særeie, er utgangspunktet at også hans eller hennes eget særeie går inn i uskifteformuen. Dersom lengstlevende ikke ønsker at førstavdødes arvinger skal arve ½ av eget særeie, må boet skiftes.

Skjevdeling kan kun kreves når skiftet skjer med én gang etter avdødes bortgang. Ved et senere skifte av uskifteboet, kan krav om skjevdeling ikke fremsettes. Det vil si at dersom lengstlevende ektefelle eller førstavdødes arvinger ønsker å fremsette krav om skjevdeling, må det skiftes.

Hva lønner seg?

Om lengstlevende skal benytte seg av retten til å sitte i uskifte eller ikke, beror på en konkret vurdering av de faktiske forhold. Det er viktig at lengstlevende ektefelle kjenner sin egen posisjon før valget tas. Ektefellene kan langt på vei avtale hva som skal skje med formuen mens begge lever ved å opprette ektepakt og testament.

Vi bistår deg gjerne med spørsmål om uskifte, skifte av dødsbo eller med å opprette ektepakt og testament.

Mari Eldøy

Senioradvokat

Artikkelforfatteren arbeider både med offentlig og privat skifte av dødsboer og har lang erfaring med å bistå klienter ved opprettelse av ektepakt og testament.