Kjøpekontrakt for hus

Det anbefales alltid at man utarbeider en skriftlig kjøpekontrakt ved salg av bolig, for eksempel et hus. En skriftlig kjøpekontrakt sikrer bevis. Dessuten er en eiendomsmegler, dersom salget gjennomføres ved hjelp av en megler, forpliktet til å innhente skriftlig tilbud og aksept. Når det foreligger et tilbud som er akseptert, er bindende avtale inngått.

Kjøpekontrakten nedfeller inngått avtale mellom selger og kjøper. Alle forhold som kjøper og selger har blitt enige om, bør inntas i kjøpekontrakten.

Kjøpekontrakten beskriver kjøpesummen, overdragelse- og betalingstidspunkt, hvilke vilkår som må være oppfylt, hvem som skal betale eventuelle omkostninger m.m.

Avhendingsloven, som regulerer forholdet mellom selger og kjøper av bolig, har enkelte bestemmelser som er ufravikelige. Dersom man ikke har fulgt disse ufravikelige reglene i kjøpekontrakten, betyr dette at avtalen er ugyldig, i den grad de ufravikelige bestemmelsene er brutt. Det er derfor viktig at man sørger for en juridisk kvalitetskontroll av kjøpekontrakten.

Selger og kjøper pleier ofte å ha et kontraktsmøte, hvor man går gjennom selve avtalen, men også alle vedlegg til avtalen. Vedleggene til avtalen anses rettslig sett for å være en del av avtalen, så det er veldig viktig at partene nøye gjennomgår vedleggene også. Vedleggene kan være takstrapporter, boligsalgsrapport, utskrifter fra tinglysingsregisteret osv.

Som regel pleier man å selge en eiendom “as is”, eller som det heter på norsk: “som den er”. Dette er et forbehold fra selgeren. Når eiendommen er solgt “som den er”, betyr dette at det skal mer til enn vanlig, før det foreligger en mangel. Ofte foreligger det uenighet mellom kjøperen og selgeren om man er over terskelen der det rettslig sett foreligger en mangel når eiendommen er solgt med slikt forbehold. Høyesterett har her kommet med enkelte avklarende avgjørelser.

Det er vanlig å tinglyse kjøpekontrakten. Det er imidlertid viktigere å tinglyse selve skjøtet Det er dokumentet som brukes for å overføre eiendommen fra selger til kjøper. Ved tinglysing av skjøtet blir kjøperen hjemmelshaver til eiendommen og får rettsvern. Når kjøperen har rettsvern, har kjøperen rettslig beskyttelse for eiendomsretten. Det kan nemlig forekomme tilfeller der det er annen person som også hevder å være kjøper til eiendommen. De nærmere regler om dette er regulert i tinglysingsloven. Reglene sier at dersom man har ervervet grunnbokshjemmel av en annen som også har grunnbokshjemmel, vil den som først tinglyser sitt erverv, og er i aktsom god tro med henhold til konkurrerende rettserverv, vinne rett.

Selv om man ikke har tinglyst skjøtet, vil det likevel foreligge en gyldig bindende avtale mellom selger og kjøper og selger. Men da risikerer man altså som kjøper å tape sin rett mot en konkurrerende erverver, som er i aktsom god tro, og som har tinglyst sitt erverv.

Vi i Langseth Advokatfirma DA kan bistå med å utarbeide en salgskontrakt og skjøte, og sørge for tinglysing, slik at kjøper sikres mot å tape sin rett.