Er sakkyndige leger “kjøpt og betalt?”

I personskadesaker er det ofte nødvendig å innhente uttalelser fra medisinske spesialister. En spesialisterklæring innhentes for å avklare de medisinske spørsmål som saken reiser. Hensikten er å få et best mulig grunnlag for de juridiske vurderingene som må gjøres. Det legges ofte stor vekt på medisinske spesialisterklæringer. Det er derfor viktig at partene ikke velger sakkyndige helt tilfeldig.

Norske leger er ikke «kjøpt og betalt», eller korrupte. Det foreligger imidlertid forskjellige medisinske retninger, som gjør at ulike leger kan komme til helt motsatte konklusjoner i den samme saken.

VALG AV SAKKYNDIGE LEGER ER VIKTIG

Det kan ikke forventes at den enkelte skadelidte har kjennskap til de forskjellige medisinske retninger. Det hviler derfor et særlig ansvar på forsikringsselskapene , og på skadelidtes advokater, når det gjelder valg av sakkyndige.

Mange skadelidte opplever at de ikke har noe valg når det gjelder oppnevning av sakkyndige, og må godta den legen forsikringsselskapet foreslår. Det er ikke riktig. Skadelidte har et valg, og kan be om en annen lege dersom det ikke foreligger tilstrekkelig tillit.

Et naturlig utgangspunkt er at partene arbeider seg frem til en enighet om et valg som begge parter er komfortable med.

HVA SIER LOVEN OM SAKKYNDIGE LEGER

Tvisteloven § 25-2 angir når sakkyndige bør anvendes for domstolene:

Retten kan oppnevne sakkyndig etter begjæring fra en part eller av eget tiltak etter § 21-3 annet ledd når det er nødvendig for å få et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. Hensynet til et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag tilsier naturligvis at det er nødvendig med sakkyndig bistand når saken behandles også utenfor retten.

I erstatningssaker er det først og fremst et behov for bistand fra medisinsk sakkyndige for å få vurdert årsaksspørsmålet, og den medisinske invaliditetsgraden.

Ved enkelte skader er det et særlig behov for sakkyndige. Det fremgår av Norsk fysikalsk medisin, av Niels Gunner Juel (red.), 3. utgave, 2014, på side 376:

Følgetilstander etter trafikkskader, og i særlig grad nakkeskadene, er tallmessig den dominerende skadetypen, der sakkyndigerklæringer blir etterspurt i dag.

HVA MENER HØYESTERETT OM SAKKYNDIGE LEGER

I Høyesteretts dom, Rt-1998-1565 (Nakkesleng I), ble det gitt en uttalelse om behovet for sakkyndighet på side 1571:

Det tredje forhold av mer generell karakter som jeg vil trekke frem, er at rettens behov for sakkyndighet må bli dekket på en betryggende måte.

I saker med kompliserte og omtvistede medisinske årsaksforhold, sier det seg nærmest selv at det må oppnevnes medisinsk sakkyndige.

Vi er for øvrig her på et område hvor forsvarlighet og grundighet også ofte vil tilsi at retten fraviker lovens utgangspunkt om én sakkyndig, jf tvistemålsloven § 239 første ledd [nå tvisteloven § 25-3], og oppnevner to sakkyndige.

Som et utgangspunkt foreligger det et behov for medisinsk sakkyndighet ved oppgjør av personskadeerstatning. Det kan imidlertid tenkes tilfeller hvor det ikke er nødvendig eller hensiktsmessig å innhente en omfattende spesialisterklæring.

SPESIALISTERKLÆRINGER ER KOSTBARE

En medisinsk spesialisterklæring er relativt kostbar. Prisen kan gjerne ligge i området 30 – 50.000 kroner. Siden kostnaden er så høy er det relevant å vurdere nødvendigheten av å innhente en spesialisterklæring i det enkelte tilfellet.

Ved oppgjør av mindre saker, som for eksempel ulykkesforsikringer ved lavinvaliditetsskader, kan kostnaden til spesialisterklæring overstige forsikringssummen. I slike tilfeller kan det være bedre å løse behovet for sakkyndighet på annen måte, for eksempel ved å innhente synspunkter fra forsikringsselskapets rådgivende lege, og fra skadelidtes fastlege.

Men det viktigste er at skadelidte og skadevolder (forsikringsselskapet) blir enige om valg av sakkyndige. Da vil den sakkyndige ha tillitt hos begge parter, og forhåpentlig vil spesialistens vurdering da kunne danne et godt grunnlag for å løse saken.

Artikkelforfatteren, advokat Einar I. Lohne og har møterett for Høyesterett. Han har ført flere hundre erstatningssaker for skadelidte i domstoler over hele landet, og holder jevnlig foredrag for advokater og skadelidte. I 2020 ga han ut boken Erstatningsoppgjør på Gyldendal forlag. Lohne er medlem av Advokatforeningens lovutvalg for erstatning.