Kan jeg gi bort formuen min?

Utgangspunktet i norsk rett er at man i levende live kan gi bort hele formuen sin til hvem man vil. Det er imidlertid et vilkår at gaven er en livsdisposisjon, det vil si at den får virkning mens man fortsatt lever.  En gave som får virkning etter at man er død, er en dødsdisposisjon som må opprettes i testaments form for å være gyldig. Det er også noen begrensninger for de som sitter i uskifte. 

Dødsdisposisjon

Det viktigste kjennetegnet på en dødsdisposisjon er at den får realitet etter arvelaterens død. Av arveloven § 40 annet ledd fremkommer det at «som dødsdisposisjon regnes avtale og gave som verken hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid». Dødsdisposisjoner må være bestemt ved testament for å være gyldige. Videre må de ikke krenke arvelovens regler om pliktdelsarv.

Livsdisposisjon 

For å bli ansett som livsdisposisjon, må gaven ha fått realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid. Vurderingen konsentreres om arvelaterens forhold. Om disposisjonen har realitet for gavemottakeren, er først av betydning der det kan kaste bevismessig lys over arvelaterens forhold.

Realitet i levende live

For å avgjøre om en gaveoverføring er en livs- eller dødsdisposisjon, må det foretas en helhetsvurdering. En rekke momenter kan inngå i vurderingen. 

Om arvelateren hadde et arvefordelingsformål, er uten betydning dersom disposisjonen har fått tilstrekkelig livsrealitet for ham eller henne. Dersom formålet med å gi bort eiendeler mens man lever er at eiendelen og verdien av denne ikke skal bli gjenstand for arv, blir vurderingstemaet om gaveoverføringen fikk, eller var ment å få, en realitet for giveren mens han eller hun levde.

Den formelle gjennomføringen av eiendomsoverdragelser tillegges vekt i vurderingen. Samtidig kreves det ikke nødvendigvis store praktiske endringer for at en eiendomsoverdragelse anses som en livsdisposisjon. Det sentrale vil være hvilke disposisjoner som er nødvendige og naturlige ved den aktuelle type overdragelse.

I en avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett (LB-2022-176609) kom retten til at overdragelse av en boligeiendom fra en kvinne på 91 år til sønnen et halvt år før hun døde var en livsdisposisjon. Kvinnen fortsatte å bo i leiligheten som leietaker. Det ble inngått en husleieavtale og avtalt markedsleie. At overdragelsens formål var arvefordeling, var ikke avgjørende så lenge den hadde tilstrekkelig livsrealitet. Samtlige nødvendige og naturlige disposisjoner ved overdragelse av en boligeiendom og etablering av et leieforhold var gjennomført formelt, og med rettslig og faktisk realitet mens arvelater levde. At overdragelsen ikke innebar store praktiske endringer ut over dette, var ikke avgjørende.

Når kan jeg gi bort formuen min?

Du kan gi bort formuen din mens du lever. Om gaven ikke får tilstrekkelig realitet mens du lever, må du imidlertid sørge for å opprette testament og at gaven ikke krenker livsarvingenes pliktdelsarv.