Arv over landegrensene
Arv over landegrensene blir mer og mer vanlig i dagens samfunn. Når en person etterlater seg eiendeler i flere land, eller arvinger i ulike land, oppstår det spørsmål om hvilket lands regler som gjelder for arvefordelingen. Hvert land har sitt eget lovverk som regulerer arv, og disse kan variere betydelig. Forskjellene mellom landenes rett kan påvirke hvem som har rett til å arve, arverekkefølgen, hva som kan testamenteres bort mv..
Utgangspunkt – arveretten der avdøde har sitt vanlige bosted
Hovedregelen etter norsk internasjonal privat rett er at arveretten i den staten der arvelateren ved sin død hadde sitt vanlige bosted skal anvendes.
Hvor en person har sitt vanlige bosted, vil bero på en konkret og samlet vurdering av flere faktorer. Som et utgangspunkt vil personens vanlige bosted være der han eller hun har sentrum for sine livsinteresser. Det må være tale om en viss varighet i oppholdet. Det er likevel ikke et krav at man har til hensikt å bli boende i det aktuelle landet.
Dette samsvarer med arveforordningen som gjelder for EU-landene. Det betyr at dersom en norsk statsborger som bor i Frankrike dør, vil fransk arvelov normalt komme til anvendelse, med mindre avdøde uttrykkelig har valgt at norsk lov skal gjelde.
Andre land kan ha regler som kommer i konflikt med de norske reglene. Et eksempel er at fast eiendom skal følge arvereglene i landet eiendommen befinner seg selv om arveoppgjøret for øvrig foregår etter norsk rett. Et annet eksempel er at et testament opprettet i utlandet kan være gyldig etter norsk rett, men testamentsbestemmelser som er i strid med de norske pliktdelsreglene, kan likevel ikke gjennomføres i Norge.
Testament og valg av lov
En arvelater kan bestemme at retten til arv etter ham eller henne skal avgjøres etter arveretten i den staten der han eller hun er eller har vært statsborger. Et slikt lovvalg er likevel ikke gyldig hvis arvelateren bor i Norge og er norsk statsborger ved dødsfallet. Unntaket har bakgrunn i at den norske tilknytningen er for sterk til å kunne velges bort.
Om en norsk statsborger er bosatt i et EU land kan vedkommende i testament bestemmes at norsk lov skal anvendes.
Skatteutfordringer
Arv kan være underlagt arveavgift, eiendomsskatt eller kapitalgevinstskatt, avhengig av hvilket land arven befinner seg i eller hvor arvingene er bosatt. Mange land har avtaler som forhindrer dobbeltbeskatning, men det finnes fortsatt tilfeller hvor arvinger kan bli beskattet i flere land. Om en person har eiendommer i flere land, kan skattereglene i begge landene påvirke hvor mye arvingene faktisk mottar.
I Norge er arveavgiften fjernet, men dette gjelder kun for arvinger som er skattepliktige til Norge. Hvis arvinger bor i et land med arveavgift, som for eksempel Frankrike eller Spania, må de forholde seg til skattereglene i disse landene.
Planlegging
I tillegg til juridiske og skattemessige utfordringer kan det oppstå praktiske problemer. For eksempel kan arvingene måtte forholde seg til forskjellige rettssystemer, språk og kulturelle forskjeller. Arv over landegrensene kan være en komplisert prosess som krever grundig planlegging og forståelse av både nasjonal og internasjonal lovgivning. For personer som eier eiendom i flere land, eller som har arvinger bosatt utenlands, er det viktig å opprette et testament og være klar over de skattemessige konsekvensene. Samarbeid med juridiske eksperter som har kunnskap om arverett i flere land kan bidra til å gjøre prosessen smidigere. Det vil også være med på å sikre at arven fordeles i henhold til avdødes ønsker.