Gaver og forskudd på arv til livsarvinger

Mange ønsker å gi gaver eller forskudd til arv til barn eller barnebarn mens de lever. Hva er forskjellen på å gi gave eller forskudd på arv? Hvordan påvirker dette det endelige arveoppgjøret? Er det grenser for hva man kan gi bort? I det følgende gis en redegjørelse for disse spørsmålene.

Pliktdelsarv til barn

Når man har barn, så kan man ikke fritt testamentere eller gi forskudd på arv til hvem man vil.

Livsarvinger – altså barn og dere etterkommere –  har samlet rett til å arve 2/3 av formuen, jf. lov om arv og dødsboskifte § 50. Dette kalles pliktdelsarv. Denne pliktdelsarven kan likevel begrenses til et beløp tilsvarende 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn. Pliktdelsreglene er forholdsvis greie å tenke på når man lager testament for den endelige arvefordelingen, men man bør også ha disse reglene i bakhodet om man skal gi barna forskudd på arv.

Gaver

Så lenge man lever, kan imidlertid foreldre gi gaver til egne barn, både ett eller flere, og ulike verdier. Pliktdelsreglene gjelder kun arv. Men her skal man trå varsomt, da slike gaver fort kan fremstå som «dødsdisposisjoner». Betingelsen for å gi gaver og således komme unna reglene om pliktdelsarv, er at det reelt sett gis en gave. Mottager må overta faktisk og rettslig disposisjonsrett og forpliktelser. Man sier gjerne at gaven må være en realitet som gjennomføres. Det kan ikke være en «fordekt» arv, for å omgå regler om pliktdelsarv og formkrav til testament. Det er mange tvister om dette, og da typisk etter at arvelater er død.

Forskudd på arv

Det som er mest vanlig, er at foreldre  og da typisk foreldre med flere barn – i levende live gir bort verdier som forskudd på arv. Det kan være at ett barn har behov for verdier, mens andre ikke har det, og at foreldrene ønsker å hjelpe dette barnet. Det kan også være familiebedrift som skal overtas av ett av barna, eller eiendom som man ønsker at kun ett av barna skal ha, som man ikke lenger selv ønsker å ta ansvar for.

Det sentrale med å gi dette som forskudd på arv, er at det da i den endelige arveoppgjøret etter foreldrenes død foretas en avkortning i dette barnets arv, slik at alle barna til sist stilles likt og får like mye.

Hva skal avkortes?

Det er verdien på tidspunktet barnet før forskudd på arv som skal avkortes. Det gjelder selv om det man mottok enten har steget eller sunket i verdi. Om foreldrene ønsker å endre på dette, må det i så fall inntas i testament.

Dersom den arvingen som har mottatt forskuddet er død ved det endelige arveoppgjøret, vil det avdøde barnets arvinger tre inn i avdødes arveposisjon. Avkortningen gjøres da i forhold til avdødes barn.

Forskudd på arv må ikke betales tilbake dersom det ikke er nok midler i boet

Ved den endelige areaoppgjøret, er poenget at alle skal få like mye, når man legger til det den som har fått forskudd på arv mottok i verdier tidligere. Enkelte ganger er det ikke nok midler igjen ved dødsfallet til å foreta en slik fordeling. Den som har fått forskudd på arv, må da ikke betale tilbake forskuddet. Det avkortes da så langt det er midler tilgjengelig. Dette er formulert slik i den nye arveloven § 75 c:

«Hvis avkortningsbeløpet er større enn livsarvingens rett til arv, plikter ikke arvingen å tilbakeføre noe til dødsboet.»

Når må foreldrene bestemme om det skal være gave eller forskudd på arv?

At verdien man får senere skal avkortes i arven til barnet, må settes som en betingelse på det tidspunkt verdien gis. Dette er nytt med den nye arveloven.

Om man ikke har gjort dette klart, så kan man likevel tilpasse at barna skal få tilnærmet likt senere, men det må da gjøres i et testament, men må da passe på pliktdelsreglene i forhold til dette barnets arv.

Gaver og forskudd på arv i uskifteboer

Det er svært vanlig at ektefeller med felles barn overtar boet i uskifte når ektefellen dør. Det betyr enkelt forklart at arveoppgjøret utsettes til lengstlevende dør. Utgangspunktet er at gjenlevende da rår som en eier over hele uskifteboet, altså både avdødes og egne midler.

Gjenlevende ektefelle kan likevel ikke gi bort gaver som står i misforhold til verdiene i boet. Dette omfatter også gavesalg: man kan ikke selge hytta til et av barna til en alt for redusert pris. Tidligere var det et absolutt forbud mot å gi bort fast eiendom, men nå omfattes også fast eiendom av «misforholdsvurderingen».

Gjenlevende kan heller ikke fritt dele ut forskudd på arv. Om det gis forskudd på arv til enkelte av livsarvingene, har de andre rett til å kreve tilsvarende verdier i forskudd på arv til seg selv.

 

Trude Stormoen

September 2021

Trude Stormoen har lang erfaring med å bistå klienter i arverettslige spørsmål. Hun er testamentsfullbyrder i private spørsmål, og er foreleser for Juristforbundet om den nye arveloven.