Hva er prosjektering?

Alle bygg og anleggsarbeider må prosjekteres før de kan utføres. Men hva er prosjektering, betyr det å prosjektere? Hva må prosjekterende gjøre før han/hun kan si at nå er jeg ferdig, nå kan utførende utføre iht. min prosjektering?

Hva er prosjektering?

La oss først si noe om hva som ligger i uttrykket prosjektering. Uttrykket har blitt utviklet opp gjennom årene. I dag, kan vi med støtte i bla. Plan og bygningsloven, Teknisk forskrift (Tek17) kap. 2 og 3 og Byggesaksforskriften (Sak10) oppsummere nokså klart hva som ligger i uttrykket prosjektering. Tek17 kap. 2 og 3 bruker riktig nok uttrykket produksjonsunderlag, men det er i realiteten det vi kaller prosjektering. Se Tek17 § 2-3.

Prosjektering kan oppsummeres i 5 kulepunkter

Vi kan dele opp prosjekterendes plikter i 5 kulepunkter.

• Kartlegge og tolke alle krav som stilles til det ferdige bygg eller anlegget i lov, forskrift eller avtalen med byggherre/oppdragsgiver
• Velge metoder som sikrer at alle kravene blir oppfylt
• Velge materialer som sikrer at alle kravene blir oppfylt
• Lage arbeidsbeskrivelse til utførende
• Lage arbeidstegninger til utførende

Prosessen med å prosjektere arbeidet skal sikre at alle bygg og anleggsarbeidene kan gjennomføres rasjonelt, forsvarlig og på en slik måte at alle krav til byggeprosessen og ønsket resultat oppnås.

La oss se nærmere på kulepunktene.

1. Kartlegge og tolke alle krav som stilles til det ferdige bygg eller anlegget i lov, forskrift eller avtalen med byggherre/oppdragsgiver

 

1.1. Byggherre oppdragsgiver må beskrive sine krav på en klar og uttømmende måte

Det første som må på plass, før prosjekterende starter sin prosjektering, er at byggherre eller oppdragsgiver må beskrive de krav som stilles til det ferdige byggverk eller anlegg. Beskrivelsen skal så langt det er mulig være klar og uttømmende. Dette for å unngå behov for presiseringer og tillegg i etterkant.

1.2. Kartlegging av alle krav

Når denne beskrivelsen er ferdig, skal prosjekterende kartlegge alle kravene fra byggherre eller oppdragsgiver. Dernest kartlegge og tolke de krav som stilles til det ferdige bygg eller anlegget i lov eller forskrift.

Det er mange lover og regler som kan komme til anvendelse. Vi kan nevene Plan og bygningsloven, Teknisk forskrift, med videre henvisninger til en rekke tekniske beskrivelser inne bygningsstatikk, fysikk, elektro, rør, ventilasjon etc. etc. Listen over regler er svært lang, og det krever betydelig kompetanse og erfaring å ha oversikt over reglene.

1.3 Tolke alle krav

Dernest skal kravene de tolkes og anvendes på det aktuelle byggeprosjektet. Alle byggeprosjekter er mer eller mindre unike. Det gjør at samme regel kan gi seg utslag på ulike måter avhengig av hvor byggeprosjekter skal gjennomføres, hvordan det er tenkt utformet etc. etc.

Det er prosjekterende som skal finne riktig vei gjennom denne jungelen av krav og regler. Dette følger av Plan og bygningsloven § 1-1, Tek17 § 1-1, Sak10 § 1-1, Sak10 § 12-3, og Tek17 kap. 2 og 3.

2. Velge metoder som sikrer at alle kravene blir oppfylt

Det å prosjektere krever ikke bare god kjennskap til de regler som finnes. Prosjekterende skal også velge metode og materialer som sikrer at kravene blir oppfylt.

2.1.  Prosjektering krever spesiell byggetekniske kompetanse og erfaring

Dette krever byggeteknisk kompetanse og utdanning. Det er her ingeniørene kommer på banen. Vi har mange ulike ingeniører. Vi kan starte med bygningsingeniører som kan regne på hvor sterk konstruksjonen må være får å tåle den tiltenkte bruk og de naturpåkjenninger bygget vil bli utsatt for. Dernest har vi ingeniører som arbeider med rør, elektro, ventilasjon, bygningsfysikk, brann, geoteknikk, varme og kulde. Listen er lang.

2.2. Fagområder hvor det kan kreves prosjektering

I Sak10 § 13-5 kan du les mer om hvilke fagområder det kan være aktuelt å ta inn en ingeniør / prosjekterende.

I listen kan vi se følgende fagområder:

a. Arkitektur

b.Veg, utearealer og landskapsutforming

c.Oppmålingsteknisk prosjektering

d.Brannkonsept

e.Geoteknikk

f.Konstruksjonssikkerhet

g.Bygningsfysikk

h.Sanitærinstallasjoner

i.Varme- og kuldeinstallasjoner

j.Slukkeinstallasjoner

k.Ventilasjon- og klimainstallasjoner

l. Vannforsynings- og avløpsanlegg

m. Fjernvarmeanlegg

n.Løfteinnretninger

o.Lydforhold og vibrasjoner

p. Miljøsanering

q. Brannalarmanlegg

r. Ledesystem.

Dette er de områder det kan gis sentral godkjenning innenfor, som i sin tur gir rett til automatisk å få ansvarsrett i konkrete prosjekter.

Hvilke ingeniører / prosjekterende du trenger i ditt prosjekt avhenger av prosjektets art og kompleksitet.

2.3. Bruken av preaksepterte løsninger

Tek17 bruker uttrykket Preaksepterte ytelser, og bestemmer at kravene i forskriften kan oppfylles ved å bruke, eller oppfylle disse preaksepterte ytelsene. Se Tek17 § 2-2. Et nærliggende spørsmål er da om prosjekterende kan nøye seg med å bestemme at utførende skal følge en bestemt preakseptert ytelse, og overlate resten til entreprenøren. Svaret er nei.

De preaksepterte ytelsene er beskrivelser av egenskaper ved det endelige resultatet. Er beskrivelsen oppfylt, skal også forskriftens krav anses for oppfylt. Men, de preaksepterte ytelsene er ikke i seg selv en klar uttømmende beskrivelse av de metoder og materialer entreprenøren skal bruke for å oppfylle kravene i forskriften. Vi kan bruke som eksempel krave til lys i rom for varlig opphold. I veilederen til Tek17 § 13-7 er står det følgende:

«Preaksepterte ytelser

1. Krav til dagslys kan oppfylles slik:

a. Gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet må være minimum 2,0 %. …»

Denne teksten sier ikke noe om hvordan vinduene skal være utformet. Skal det være ett stor, mange små, skal de være smale og høye eller brede og lave? Ulike metoder, altså antallet og utformingen av vinduene kan føre til at kravet til dagslys blir oppfylt, men de er prosjekterende som skal velge metoden, ikke utførende.

Derfor må prosjekterende gå lenger i sin prosjektering enn kun å vise til de preaksepterte ytelsene.

3. Velge materialer som sikrer at alle kravene blir oppfylt

I tillegg til å velge metode, må prosjekterende velge materialer som sikrer at alle krav blir oppfylt. Se Tek17 kap. 3. Her kan vi i hovedsak vise til det som er beskrevet ovenfor om valg av metode.

4. Lage arbeidsbeskrivelse til utførende

Når kravene er kartlagt og tolket og metode og materialer er valgt, skal prosjekterende lage en arbeidsbeskrivelse. Dette er beskrivelsen utførende entreprenør skal følge når arbeidet skal utføres.

Det er viktig at beskrivelsen sammen med arbeidstegningene er klar og uttømmende. Utførende entreprenør skal ikke behøve å treffe noen valg med tanke på metode og materialer. Det er prosjekterendes ansvar å treffe slike valg.

Beskrivelsen skal derfor inneholde detaljert forklaring på hvilke metoder og materialer som skal brukes. I praksis kan det gjøres ved at prosjekterende viser til et eller flere Byggdetaljblader fra Byggforsk Sintef, og beskriver hvilke av de alternative metodene som der beskrives som skal følges. Det kan også vises til monteringveiledningene til produktleverandørene.

Utførende entreprenør skal deretter utføre iht. til den beskrivelsen.

5. Lage arbeidstegninger til utførende

Det siste prosjekterende må lage er arbeidstegninger. Disse skal være bygget på de metode- og materialvalg prosjekterende har truffet, og sammen med arbeidsbeskrivelsen gi utførende entreprenør en klar og uttømmende beskrivelse av det som skal utføres.

Dersom det i tilstrekkelig grad er vist til Byggdetaljblader med detaljer, kan arbeidstegningene være noe mer overordnet. Men viser ikke beskrivelsen hvordan de ulike arbeidsoppgavene skal utføres, må det i stedet fremgå av arbeidstegningene. Skal det for eksempel etableres drenering rundt en bygning må enten arbeidsbeskrivelsen eller arbeidstegningen vise detaljert hvordan dreneringen skal bygges opp.

Er arbeidsbeskrivelsen lite detaljert, hjelper det ikke å gi utførende entreprenør grove tegninger som ble brukt i forbindelse med byggesøknad.

Prosjekterende trenger ikke, uten at det er avtalt, å lage sine tegninger i det filformat entreprenøren tilfeldigvis trenger for sin produksjon. Trenger entreprenøren tegninger i spesielt filformat må entreprenøren lage disse selv. Vi kan si at disse produksjonstegninger og denne type tegninger faller utenfor prosjekterendes ansvar.

Mange tvister skyldes at grensesnittet mellom prosjektering og utføring ikke følges

Det kan se ut til at mange aktører ikke har klart for seg grensesnittet mellom prosjektering og utføring. Ofte går det bra, men gang på gang opplever vi at prosjekter kommer skjevt ut fordi grensesnittet ikke blir forstått og fulgt av partene. Det gir ofte entreprenøren et større ansvar enn det entreprenøren har forutsatt og priset. Det kan også føre til at løsninger som blir valgt ikke er godt nok, med påfølgende mangelskrav fra byggherrer eller oppdragsgivere.

Vi anbefaler økt bevissthet rundt dette grensesnittet og har bistått i mange prosjekter med å rydde opp der aktørene har tråkket feil. Lurer du på noe omkring dette, er det bare å ta uformell kontakt.