Hvordan får jeg innsyn i naboens byggesak?

Når naboen har en byggesak, om det så er oppføring av bolig, tilbygg, påbygg, fasadeendring eller om det er noe annet som skal gjøres, vil det ofte berøre dine interesser.

Byggverket vil kanskje stenge for utsikt og lys, eller på andre måter få negative følger for deg som nabo eller gjenboer til eiendommen. Spørsmålet er da hvilke rettigheter du har med tanke på varsling og eventuelt innsyn i sakens dokumenter hos kommunen for å ivareta dine interesser?

Hvorfor begjære innsyn?

Årsaken til at man ønsker innsyn i byggesaker er for å holde seg oppdatert under søknadsprosessen. Ikke minst med tanke på en eventuell klage eller senere rettslig prosess dersom man mener tiltaket kan være ulovlig, eller det foreligger forhold en mener kommunen er pliktig til å hensynta under vurderingen av søknaden.

“Innsyn” gjennom nabovarsling

Som nabo og gjenboer trenger du normalt ikke å be om innsyn, da du skal få varsel før søknaden sendes inn, jf. plan- og bygningsloven § 21-3. Gjennom nabovarselet skal du få informasjon og dokumentasjon om det planlagte tiltaket (se nærmere nedenfor).

Man regnes som “nabo” i plan- og bygningslovens forstand dersom eiendommen grenser til den tomt som skal bebygges. Varsel skal også sendes til gjenboereiendom, det vil si der hvor det er en vei, gate eller annet åpent areal mellom tiltakshavers eiendom og gjenboereiendommen. I tilfelle man bortfester naboeiendommen, skal man som eier og bortfester få varsel. Fester av naboeiendom skal også ha særskilt varsel.

Leier man en fast eiendom eller man har andre begrensede rettigheter i fast eiendom, slik som servitutt, løsningsrett eller panterett, har man etter loven ikke krav på nabovarsel.

Naboer og gjenboere skal få to uker på seg til å inngi eventuelle merknader og innsigelser etter at varselet er sendt og “grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig”.

Hva skal nabovarselet inneholde?

Byggesaksforskriften § 5-2 andre ledd gir nærmere bestemmelser om hva nabovarselet skal inneholde. Målsatt situasjonsplan, snitt- og fasadetegninger skal vedlegges varselet, med mindre det ikke er relevant.

• Søkes det om endret bruk, skal nabovarselet inneholde opplysninger om tidligere bruk.
• Søkes det om om dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, skal en begrunnelse for dispensasjonssøknaden vedlegges nabovarselet.

Dersom du som nabo eller gjenboer får varsel, får du også en oppfordring til å uttale deg i sakens anledning. De uheldige virkningene tiltaket vil få for deg bør da beskrives. Mener du at det planlagte tiltaket er i strid med reguleringsplan eller plan- og bygningsloven, bør også dette påpekes.

Er du i tvil om lovligheten kan du henvende deg til kommunen da de har en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Veiledningsplikten er imidlertid på mange måter begrenset, slik at det kan være lurt å innhente juridisk bistand – hvis det er behov for det – i en tidlig fase av saken.

Søknaden ender som regel opp i et enkeltvedtak som enten gir tiltakshaver rett eller ikke rett til å gjennomføre tiltaket. Vedtaket skal, utenom søker selv, sendes naboer og andre som har inngitt merknader.

Innsyn under saksbehandlingen

Før vedtak treffes, altså under saksbehandlingen i kommunen, vil saken ofte bli tilført nye saksdokumenter med nye opplysninger som kan få betydning for avgjørelsen, og dermed for deg som nabo. Spørsmålet er da om en slik dokumentasjon er noe du som nabo eller gjenboer automatisk blir tilsendt, eller om du må be om innsyn hos kommunen.

Svaret på dette er nei. Her må du aktivt be om innsyn i sakens dokumenter, enten med hjemmel i forvaltningsloven § 18 (om partsoffentlighet) eller etter den alminnelige hovedregel om innsyn i § 3 i offentlighetslova. Den som protesterer mot naboens (eller den kommende nabos) planer, vil normalt gis partsrettigheter etter forvaltningslovens bestemmelser.

Du kan da be om innsyn etter forvaltningslovens § 18. Selv om innsynsretten etter forvaltningslovens § 18 er mer vidtgående enn hovedregelen etter offentlighetsloven § 3, “holder” det ofte mer enn nok å be om innsyn etter de alminnelige bestemmelsene.

Dokumentinnsyn fordrer et initiativ fra deg som nabo – du må begjære innsyn. Å be om innsyn kan skje både muntlig og skriftlig, men det er ofte hensiktsmessig å sende en skriftlig begjæring.

Før du begjærer innsyn anbefales det imidlertid at du først går inn på kommunens hjemmeside. Mange kommuner har egne nettsider med oversikt over byggesaker og dokumenter som ligger offentlig tilgjengelige.