Erstatning etter yrkesskade

Av og til skjer skader på arbeid. Ved yrkesskader lider mange også et økonomisk tap. Da bør det fremmes et krav om yrkesskadeerstatning. I denne artikkelen skriver jeg litt om hva kan kreves i erstatning etter en yrkesskade.

Disse tapene kan du kreve erstattet

Målet med erstatningen er at den som blir påført et tap skal stilles økonomisk som om skaden ikke hadde skjedd. Det er det som menes med full erstatning. Her er en oversikt over hva som til sammen skal gi full erstatning ved erstatning etter yrkesskade:

• Lidt inntektstap
• Fremtidig inntektstap
• Påførte merutgifter
• Fremtidige merutgifter
• Påført hjemmearbeidstap
• Ménerstatning
• Tap av forsørger

Lidt inntektstap

Du har krav å få erstattet inntektstapet fra ulykkestidspunktet og frem til erstatningen blir gjort opp (oppgjørstidspunktet). Tapet er lik differansen mellom hva inntekten ville vært uten skaden og det den har vært med skaden.

Framtidig inntektstap

Fremtidig inntektstap er det tapet som oppstår fra oppgjørstidspunktet og fremover. Det kan ofte vare helt frem til pensjonsalder.

I yrkesskadesaker utmåles det en standardisert erstatning (grunnerstatning) for å dekke det framtidige inntektstapet. Denne utmålingen baserer seg på hvilket inntektsnivå du hadde før skaden, hvor stor uføregraden er, din alder og størrelsen på folketrygdens grunnbeløp (G).

Påførte utgifter

Du har også krav på å få erstattet “rimelige og nødvendige” påførte utgifter som er forårsaket av yrkesskaden. Ved yrkesskader er systemet slik at de aller fleste nødvendige utgifter blir dekket av NAV. Det er kun det som ikke dekkes av NAV som kan kreves dekket av yrkesskadeforsikringen.

Hvilke merutgifter som er vil bli dekket er individuelt, og ofte knyttet til medisinske spørsmål. Det som kan kreves erstattet er for eksempel utgifter til lege, fysioterapeut, psykolog, medisiner, ombygging av bolig, transport, pleie og omsorg og advokatutgifter. Husk på at alle utgifter må dokumenteres. Du må derfor ta vare på alle kvitteringer. 

Fremtidige merutgifter

Du har også krav på å få erstattet “rimelige og nødvendige” utgifter som forventes å komme i fremtiden. Det forutsettes også her at utgiftene ikke dekker av NAV, så det kreves gjerne at det er sendt en søknad om dekning til NAV før de kan kreves dekket av forsikringsselskapet.

Påført hjemmearbeidstap

Skadelidte har krav på å få erstatning for såkalt påført hjemmearbeidstap. Det innebærer erstatning for tap av evnen til å utføre husarbeid. Det følger av rettspraksis at oppgaver i hjemmet som for eksempel renhold, barnepass, vedlikehold av bolig, arbeid i hage og dekkskift på bil kan kreves erstattet.

Ménerstatning

Menerstatning skal gi kompensasjon for redusert livsutfoldelse. Den gis i tillegg til øvrig erstatning. For å få menerstatning må skaden være varig , betydelig og av medisinsk art, som det står i loven. For å være betydelig må skaden være på minst 15 % medisinsk invaliditet. Dette er i utgangspunktet en medisinsk vurdering.

Beregningen følger et standardisert system hvor erstatningen avhenger av; alder, kjønn, størrelsen på den medisinske invaliditeten og folketrygdens grunnbeløp på oppgjørstidspunktet.

Husk at du ved yrkesskader kan få menerstatning både fra NAV og fra yrkesskadeforsikringen.

Tap av forsørger

Yrkesskader som fører til dødsfall kan gi gjenlevende ektefelle, samboer og barn rett til erstatning for tap av forsørger. Forutsetningen er at den som krever erstatning faktisk ble forsørget av avdøde. Det kan også gis erstatning for utgifter til gravferd og andre utgifter som skyldes dødsfallet. 

Andre forsikringsordninger

Det er viktig å undersøke om du var omfattet også av andre forsikringer enn arbeidsgiverens yrkesskadeforsikring. 

Dette kan være forsikringer som er tegnet privat eller er kollektive forsikringer gjennom fagforening eller i arbeidet. Normalt er det en meldefrist på ett år ved slike forsikringer. Mange skadelidte kan tape penger fordi de ikke har oversikt over hvilke forsikringsordninger de er omfattet av, eller taper hele kravet fordi det meldes for sent.

Vi kan bistå deg. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.

Artikkelforfatteren, advokat Einar I. Lohne, er partner i Advokatfirmaet Langseth. Lohne har møterett for Høyesterett, og har ført flere hundre erstatningssaker for skadelidte i domstoler over hele landet. Han holder jevnlig foredrag for advokater og skadelidte, og ga i 2020 ut boken Erstatningsoppgjør på Gyldendal forlag. Lohne er medlem i Advokatforeningens lovutvalg for erstatning.