Fusjon mellom aksjeselskap

Med selskapsrettslig fusjon tenker de fleste på tilfelle der to aksjeselskaper (AS) eller allmenn-aksjeselskaper (ASA) slår seg sammen, såkalt opptaksfusjon. Det finnes imidlertid en rekke forskjellige former for fusjon, f.eks. trekantfusjon, mor/datter fusjon, omvendt mor/datter fusjon, søsterfusjon, fusjon med flere overdragende selskaper, etc. Fusjon kan også foretas av et AS og et ASA, i så fall er det reglene i allmennaksjeloven som må følges.

I  det følgende gis det en kortfattet og generell beskrivelse av hvordan man gjennomfører en opptaksfusjon av to aksjeselskap, som er den klart vanligste fusjonsformen.

Grunnene til at to selskap fusjonerer kan være mange. Det kan være et ønske om vekst hos det overtakende selskapet, drømmen om større markedsandeler, håpet om å kunne kvitte seg med en brysom konkurrent, osv. Det som sjelden gir suksess er at to foretak som sliter økonomisk slår seg sammen i den tro at dette skal bedre situasjonen – resultatet blir ofte stikk motsatt.

Internasjonale undersøkelser indikerer faktisk at iveren etter å fusjonere jevnt over er for stor, for etter å ha fulgt fusjonerte selskaper over tid har konklusjonen ofte vært at fusjonen ikke har ledet til vekst og økt overskudd, og at det har tatt vesentlig lengre tid enn antatt å tjene inn de kost-nadene som fusjonen har medført. Det er derfor viktig at begge de involverte selskapene gjør en grundig analyse av hvorfor akkurat de to skal slå seg sammen.

En opptaksfusjon innebærer enkelt sagt at selskap A (det overtakende selskap) tar over alle eiendeler og forpliktelser i selskap B (det overdragende selskap). B står da igjen som et tomt skall, som normalt opphører ved fusjonens gjennomføring. Som betaling for at alle verdiene i selskapet deres overføres til A får aksjonærene i B aksjer i A. Dette gjennomføres ved at A utsteder nye aksjer til aksjonærene i B, til den verdi partene er enige om at «innmaten» i B representerte.

Fusjon er regulert i aksjelovens kapittel 13. Reglene er ufravikelige, dvs at en fusjon ikke kan foretas på annen måte enn den som følger av aksjeloven (asl.).

Lovens system er relativt byråkratisk, i den forstand at om man regner med alle innkallinger, selskapsprotokoller, fusjonsplan, rapporter, redegjørelser og meldinger til Foretaksregisteret som er påkrevet, så er det omkring 15 dokumenter som skal produseres for at de to selskapene skal fusjonere.

Selve «hjertet» i fusjonen er fusjonsplanen som i fellesskap skal utarbeides av styrene i de to selskapene, asl. § 13-3. Fusjonsplanen skal deretter behandles av generalforsamlingen i begge selskapene, som hver må vedta planen med minst 2/3 flertall for at fusjonen skal kunne gjennomføres. I det overdragende selskapet anses generalforsamlingens vedtakelse av fusjonen også som en tegning av de aksjene som skal mottas som vederlag fra det overtakende selskapet.

Fusjonsplanen skal bl.a. inneholde en del nøkkelopplysninger om de to selskapene, det må angis når fusjonen skal få regnskapsmessig virkning, vederlaget som skal ytes av A for å overta virksomheten i B, vilkår for å utøve aksjonærrettigheter i A og for å bli registrert som eier i aksjeeierboken, mv, jfr asl § 13-6.

Loven krever ikke at de respektive styremedlemmene faktisk setter seg ned og skriver fusjonsplanen, selskapsprotokollene, etc selv. I selskaper av en viss størrelse er det i praksis derfor gjerne administrasjonen som besørger utarbeidet den nødvendige dokumentasjonen i samarbeid med selskapets advokatforbindelse, som så forelegges styrene for godkjenning.

Senest 1 mnd. etter at fusjonsplanen er vedtatt i begge selskapene skal det sendes melding til Foretaksregisteret om at selskapene har besluttet å fusjonere, asl § 13-13. Fusjonsvedtaket vil så bli kunngjort, og selskapenes kreditorer vil få en frist på 6 uker til å fremsette eventuelle innsigelser mot fusjonen.

Når fusjonsplanen er utarbeidet skal styret i hvert selskap utarbeide en rapport om fusjonen og hva den vil bety for selskapet, f.eks. en forventet økning av antallet kunder, større geografisk nedslagsfelt for produktene, styrking av kompetanse, økt omsetning, etc. Det skal også opplyses om hvilken betydning fusjonen kan få for de ansatte.

Styrene skal også utarbeide en redegjørelse for fusjonsplanen. Denne skal minst inneholde opplysninger om hvordan vederlaget til aksjonærene i selskap B er fastsatt, om det har vært særlige vanskeligheter ved fastsettelsen av vederlaget, og om vederlaget er rimelig og saklig begrunnet. Redegjørelsen skal godkjennes av selskapets revisor. Dersom selskapet ikke har revisor må man engasjere en revisor til å utføre akkurat dette oppdraget.

Hensikten med redegjørelsen er å sikre at det er en rimelig balanse mellom de verdiene selskap A tilføres gjennom å overta virksomheten i selskap B, og verdien av de aksjene A usteder som kompensasjon til aksjonærene i B. Dersom det hefter usikkerhetsmomenter ved vurderingen bør dette påpekes, og evt. feilmargin av betydning ved verdsettelsen bør kommenteres.

De ansatte i begge bedrifter har en sentral rolle i en fusjon. Det er viktig at disse får god informasjon om fusjonen slik at usikkerhet og misforståelser omkring eget ansettelsesforhold unngås så langt mulig. Bedriftenes tillitsvalgte skal underrettes allerede før fusjon er avtalt, slik at deres innspill kan hensyntas i beslutningsprosessen. Om nødvendig kan disse pålegges taushetsplikt. De ansatte skal informeres «så snart som mulig», jfr. arbeidsmiljøloven § 16-5. Dette vil normalt si kort tid etter at fusjonsplanen er vedtatt av begge selskapers general-forsamling.

Etter utløp av kreditorfristen på 6 uker kan fusjonen gjennomføres dersom det ikke er dukket opp innsigelser fra noen av kreditorene. Er det fremsatt krav om oppgjør av en forfalt fordring fra en kreditor må denne gjøres opp før prosessen kan gå videre. Er fordringen omtvistet må det stilles betryggende sikkerhet for denne, før fusjonen kan gjennomføres.

Ved innsending av den endelige meldingen til Foretaksregisteret skal det varsles om at fusjonen nå trer i kraft, med følgende virkning:

1. det overdragende selskapet er oppløst;
2. det overtakende selskapet er stiftet eller aksjekapitalen i selskapet er forhøyet;
3. det overdragende selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser er overført til det overtakende
   selskapet;
4. aksjene i det overdragende selskapet er byttet om med aksjer i det overtakende selskapet. Aksjer i det overdragende selskapet som eies av det overdragende selskapet selv eller det overtakende selskapet, eller som eies av noen som
   opptrer i eget navn, men for det overdragende eller overtakende selskapets regning, kan ikke byttes
   om med aksjer i det overtakende selskapet;
5. krav på vederlag i annet enn aksjer er forfalt, med mindre annet er fastsatt;
6. andre virkninger som er bestemt i fusjonsplanen.
   Fusjonen vil med dette være formelt gjennomført, og det overtakende selskapet kan opptre som eier av de verdier og rettigheter som har ligget i det overdragende selskapet.