Sameierettigheter og vederlagskrav i samboerskap

Samboerskap i seg selv gir ingen rettigheter til medsamboerens eiendeler og verdier. Hver av partene eier sine inntekter og eiendeler. Det er ikke noe formuesfellesskap, eller noen gjensidig forsørgelsesforpliktelse.

Likevel kan det tenkes at man gjennom samboerskapet har opparbeidet seg sameierettigheter i den annens eiendeler, eller får rett til et økonomisk vederlag. Dette typisk der den ene samboeren har bidratt til berikelse for den andre. Underveis i samboerskapet kommer dette sjeldent på spissen, men det er når samboerskapet skal oppløses dette må vurderes. Oppløsning kan skje enten ved samlivsbrudd eller død.

Hva må samboeren bidra med for å ha rett til sameieandel eller vederlag?

Samboeren kan for det første ha bidratt økonomisk. Dette kan ha skjedd ved å betale mer enn sin andel av forbruksutgifter og utgifter for familien, som dermed har frigjort midler for den andre, som kan ha gått til investeringer eller innkjøp av verdier. Det kan også være økonomisk bidrag som direkte har økt verdien på den annens eiendel; typisk betalt for oppussing eller vedlikehold for bolig som den andre eier.

Det er imidlertid det indirekte bidraget som er det som skaper mest problemer; typisk hjemmearbeid. Om en av samboerne gjør det meste av hjemmearbeidet, frigjør det tid for den andre, som da får mulighet til å jobbe mer, bygge karriere – og anskaffe mer verdier. Merk at hjemmearbeid der partene ikke har felles barn, i utgangspunktet ikke gir rett til sameierettigheter.

Ikke ethvert «merarbeid» i hjemmet gir rett til eierandeler eller vederlag. Man tenker seg at begge samboere skal bidra med like mye; om den ene bidrar lite økonomisk, kan det «tas igjen» ved å bidra mer hjemme. Det må være innsats som går ut over det som kan forventes som «sin halvpart», og det må også være arbeid som går ut over det som anses å være i familiens interesse.

For å opparbeide seg sameierettigheter, kreves også at eiendelen er fellesprosjekt for partene. Felles bolig er det klassiske eksempelet, selv om boligen er betalt i sin helhet av kun den ene samboeren.

Betydelig økonomisk fordel for samboeren

Selv om man har bidratt indirekte og mer enn sin del, så er ikke det uten videre nok for å få eierrettigheter eller krav på vederlag. Samboeren må gjennom sitt bidrag i tillegg ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel i form av berikelse eller besparelse. Dette ble fastslått av Høyesterett i Rt. 2011. s. 1168. Tanken bak dette er at samboerskapet ikke skal være et «millimeteroppgjør». Det man legger ned av innsats til familiens beste, kan man i utgangspunktet ikke forvente å få tilbake «krone for krone» senere.

Rimelighetskrav

Om samboeren har beriket den andre i tilstrekkelig krav, så er det også krav om at det må være rimelig å tilkjenne vederlag. Dette blir en meget skjønnsmessig vurdering, hvor man ser på begge parters situasjon, inntektsmuligheter fremover og eventuelle andre forhold.

Sammenblandet økonomi

I enkelte samboerforhold har man så sammenblandet økonomi, at det er vanskelig å skille hvem som har betalt for hva. Dette gjelder normalt mindre anskaffelser, som innbo og løsøre. Det kan være tilfeldig hvem som betaler for de ulike gjenstander, mat og andre forbruksutgifter. Det naturlige er da å legge til grunn at eiendeler anskaffet underveis i samboerskapet eies med en lik del.

Sameierettigheter eller vederlagskrav?

Man kan ikke både få en sameierett og et vederlagskrav for det samme bidraget. Det er verdt å merke seg at det skal mere til for å opparbeide seg sameierettigheter enn et vederlagskrav, og det særlig når det gjelder eiendeler den andre samboeren eide fra før samboerskapet.

Rett til å overta bolig og innbo

Den eneste lovreguleringen man har om samboeres oppgjør ved samlivsbrudd og død, er husstandsfellesskapsloven. Etter denne loven kan den ene samboeren få overta bolig og innbo, selv om det er den andre som eier dette innboet. Det skal særlige grunner til, typisk behovet for barna å bli boende. Men: dette gir ingen rett til eierskap, kun en rett til å få overta. Man må betale vanlig markedspris for å overta.

Samboeravtale og testament

Samboere står helt fritt til å avtale hva de måtte ønske om eierskap og fordeling. Ofte har man ulike ønsker om hvordan fordelingen skal være om det er snakk om fordeling ved et samlivsbrudd eller testament. For å unngå diskusjoner om sameierrettigheter og vederlagskrav, anbefales å lage samboeravtale. Arverett for samboere er også meget begrenset, og det anbefales å opprette testament.

 

Advokat Trude Stormoen har lang erfaring i å bistå ektefeller og samboere. Dette både underveis i samlivet, for å opprette nødvendige avtaler som ektepakt, samboeravtale eller testament, og ved det økonomiske oppgjøret etter et samlivsbrudd.