Oversikt over erstatningsretten

Erstatningsansvaret omhandler den økonomiske kompensasjon en har krav på når en er påført skade og eller et tap ved en ansvarsbetingende omstendighet.

Vilkårene for å ha krav på erstatning er i all hovedsak utmeislet gjennom et samvirke mellom rettspraksis og juridisk teori.

Tre hovedvilkår er det som i all hovedsak drøftes når man vurderer grunnlaget for et erstatningskrav; ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng, samt skade og eller tap.

Et erstatningskrav har som det klare utgangspunkt en ramme som tilsvarer den skadelidtes økonomiske tap. Ansvarlig skadevolder plikter ved erstatningsutbetalingen å gjenopprette den økonomiske situasjon som om skaden/tapet  tenkes borte.

I det følgende berøres hovedhensynene bak den norske erstatningsrettsordningen; samt de tre grunnvilkårene for erstatning.

Gjenopprettelseshensynet

Gjenopprettelseshensynet har som tanke at skadelidte skal bli økonomisk kompensert gjennom erstatningsordningen, slik at tenker man seg skaden/tapet borte vil ikke skadelidte etter mottak av erstatningen ha noen endret økonomisk situasjon.

Prevensjonshensynet

Prevensjonshensynet har som tanke at tilstedeværelsen av en erstatningsordning vil påvirke samfunnets medlemmer på en slik måte at man ytterligere unngår aktiviteter som har høy risiko for stor skade/tap.

Ved at tapet i erstatningstilfellene plasseres hos skadevolder i stedet for hos skadelidte vil skadevolder ha et ytterligere motiv for å unngå skadevoldende aktivitet.

Rimelighetshensynet

Rimelighetshensynet har som tanke at det vil være urimelig at skadelidte skal alene bære det tap en er påført og at skadevolder skal gå fri.

Tanen er at tapet skal plasseres der det hører hjemme, og det rimelige fremstår da å la skadevolder måtte erstatte det tap vedkommende har forårsaket.

Pulveriseringshensynet

Særlig ved etableringen av forsikringsordninger aktualiseres pulveriseringshensynet. Tanken er at erstatningsansvaret plasseres over på forsikringsselskapet i stedet på skadevolder selv. Typisk ved ansvarsforsikringer.

På denne måten fordeles tapet på alle forsikringstakere som ved sin premiebetaling i realiteten finansierer erstatningsutbetalingen.

Ansvarsgrunnlag

Det tilgrunnliggende krav er det ulovfestede uaktsomhetskravet eller culpaansvaret som det også kalles. Dette er et krav om aktsom adferd som i prinsippet tilfaller alle – både privatpersoner, juridiske personer og det offentlige. Dette er et krav om skyld.

Kjernen i culpaansvaret er et krav om reaksjon på risiko for skade eller tap. Handler man i strid med kravet til reaksjon foreligger et ansvarsgrunnlag.

I andre tilfeller kan det foreligge et ansvarsgrunnlag uten at det foreligger skyld da snakker vi om et objektivt ansvarsgrunnlag

Årsakssammenheng

Skal det etableres et erstatningsmessig ansvar må det videre foreligge en skade eller et tap som årsaksmessig henger sammen med ansvarsgrunnlaget.

Årsaksvurderingen deler vi gjerne inn i en faktisk del og en normativ del.

Økonomisk tap

Det er en forutsetning for å kunne etablere et krav om erstatningsmessig ansvar at det kan sannsynliggjøres et økonomisk tap. Foreligger ikke slikt tap er man heller ikke erstatningsmessig ansvarlig selv om man skulle ha handlet uaktsomt.

Vi har to unntak fra dette og det er ved krav om menerstatning ved personskade, jf. skadeserstatningsloven §3-2 og ved krav om oppreisning, jf. skadeserstatningsloven §3-5.