Ulykkesbegrepet i yrkesskadeforsikringsloven

Ved arbeidsulykke er arbeidstakere forsikret gjennom arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap.

Den lov som regulerer vilkårene for erstatning er lov om yrkesskadeforsikring og kravet om arbeidsulykke fremgår av lovens §11, første ledd a).

Hvordan ulykkesbegrepet skal forstås sier likevel ikke loven noe om. Dette fremkommer i all hovedsak av rettspraksis og juridisk teori.

Trygderettens praksis har også stor betydning da ulykkesbegrepet i yrkesskadeforsikringsloven i all hovedsak forstås på samme måte som ulykkesbegrepet i folketrygdloven §13-3, andre ledd. Av denne bestemmelsen formuleres det et krav om; en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet.

Av rettspraksis og juridisk teori beskrives både et markert og et avdempet ulykkebegrep.

Det markerte ulykkebegrep

Det markerte ulykkebegrep følger i all hovedsak ordlyden i folketrygdlovens §13-3.

Kravet om en ytre hending står i motsetning til typisk indre biologiske årsaker. For eksempel vil en person som får et illebefinnende som årsak som hovedregel ikke få ulykken godkjent som arbeidsulykke.

Tilsvarende vil kravet om plutselig eller uventet være tilstede for eksempel ved akutt skade ved bruk av maskiner eller eksplosjoner og liknende.

Kravene er likevel ikke strenge, og ved fallskader har Trygderetten godkjent flere tilfeller hvor skaden skyldes fall på samme plan og uten påviselig ytre hending i årsaksbildet. I samsvar med dette anses i praksis ethvert fall som ulykke i yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven

Den avdempede ulykkebegrep

Høyesterett har uttalt seg i flere avgjørelser om det avdempede ulykkebegrep. Se særlig Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt. 2005 s. 1757.

I avgjørelsen går Høyesterett bort fra kravet om ytre hending. Det gjelder i de tilfellene hvor arbeidstaker på grunn av en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner er blitt utsatt for en ekstraordinær påkjenning.

I slike tilfeller vil den vanskelige arbeidssituasjonen eller det forhold som har ført til den ekstraordinære

Oppsummering

Ulykkesbegrepet har gjennom rettspraksis og juridisk teori utviklet seg til å favne om mer enn hva som naturlig kan utledes av begrepet. Og også til å favne om mer enn hva som kan utledes av folketrygdlovens ordlyd.

Hovedhensynet bak lovbestemmelsene i yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven fremstår å være sentralt i denne utviklingen.

Man har ønsket å verne arbeidstaker med tilgang til økonomisk trygghet for skader oppstått på arbeidsstedet ved utførelsen av deres arbeid.

Ole Hauge Bendiksen