Barnets rett til å bli hørt

Det følger av Grunnloven, så vel som barneloven at alle barn en rett til å bli hørt i saker som vedrører dem. Dette gjelder uavhengig av alder og forutsetninger. Det betyr at alle barn mellom 0 og 18 år har rett til å si hva de mener om alt som skjer eller skal skje med dem selv. Jo eldre barnet blir, jo større betydning skal meningene deres få. 

Hva betyr det å bli hørt? 

At barnet skal bli hørt betyr for det første at barnet har krav på å få informasjon om saker som vedrører dem selv. Dernest skal barnet få mulighet til å uttale seg om saken. Informasjonen og muligheten til å uttale seg, skal gis før foreldre eller andre treffer avgjørelser. 

Barnet har likevel aldri en plikt til å uttale seg.

Barnet trenger ikke ha en mening om løsningen eller valget mellom ulike alternativer; det er tilstrekkelig at det har synspunkter på noe som er relevant for saken. 

Utgangspunktet at barnet skal høres barnet direkte, men barnets alder og velbehag kan tilsi at barnets mening gjøres kjent gjennom andre objektive personer eller skriftlig dokumentasjon.

Hvor gamle er barna som blir hørt?

Utgangspunktet er at alle barn skal høres. En naturlig nedre grense forutsetter imidlertid at barnet forstår hva som diskuteres og er i stand til å danne seg synspunkt.

Barneloven § 31 fremhever at et barn som er fylt 7 år, skal få informasjon og mulighet til å uttale seg om personlige forhold som foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsordning. 

Barnets stemme skal tillegges vekt i tråd med alder og modenhet. Det betyr ikke at barnets mening alltid skal være utslagsgivende. Barnets mening må veies mot andre interesser. Hvor stor vekt det skal legges på barnets mening, avhenger bl.a. av om barnet forstår rekkevidden av sitt standpunkt, hvor fast og velbegrunnet standpunktet er, og hvilke hensyn som trekker i andre retninger.

Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener om sin situasjon. Heller ikke her trenger barnets mening bli utslagsgivende, men det skal sterkere grunner til for at avgjørelsen ikke samsvarer med den løsningen barnet foretrekker. 

Barnet i mekling 

Foreldremekling er obligatorisk før foreldre reiser sak for domstolen i foreldretvister. Prosessen vil tilpasses familien, og det tilbys inntil syv timer mekling. Disse timene er gratis for foreldrene.

I den første timen orienterer megler om at barnet har rett til å bli hørt, og at det bør legges til rette for en barnesamtale . Begge foreldre må likevel være enige om at barnet skal tas med til en samtale og bli enige om rammene for samtalen.

Mekleren har god erfaring med å inkludere barn i meklingen. Mekleren kan både snakke med barn alene og hele familien samlet. Mekler vil fortelle barnet at det selv velger hva det vil fortelle til mekleren. Barnet trenger ikke svare på hvem av foreldrene det helst vil bo hos. Mekleren vil også understreke at det er deres rett å ikke si sin mening. Sammen blir de enige om hva som skal videreformidles til foreldrene. 

Barnet i domstolen

Dersom meklingen ikke bidrar til en løsning for foreldresamarbeidet, kan det være nødvendig at saken bringes inn for domstolen. 

For barnet kan prosessen i domstolen oppleves mer krevende. Det er derfor gjennomgående fokus på barnets beste og at barnet skal føle seg ivaretatt og trygt gjennom hele saken. 

Barnet vil gis anledning til å uttale seg så tidlig som mulig, slik at barnet gis en reell mulighet til å medvirke i prosessen ved midlertidige og endelige avgjørelser i retten. Dommeren vurderer om barnet bør få anledning til å uttrykke sitt syn flere ganger.

Barnet får normalt tilbud om å uttale seg direkte til dommeren. I de fleste tilfeller vil det være naturlig at dommerens kontakt med barnet skjer i samarbeid med en barnefaglig sakkyndig. Dersom barnet ikke ønsker å snakke med dommeren, vil det få tilbud om å snakke bare med den sakkyndige. Samtalene skjer uten at foreldrene er med barnet. 

Når barnet skal snakke med dommeren skjer det normalt på et kontor, eller i et spesialtilpasset rom for barnesamtaler. Dersom den sakkyndige skal snakke med barnet alene, vil den sakkyndige vurdere om det er mer hensiktsmessig å gjennomføre en samtale med barnet hjemme eller på et annet nøytralt sted. 

Det skrives alltid et referat fra barnesamtalene. Referatet gjøres kjent for foreldrene, og barnet skal gjøres oppmerksom på dette før samtalen. 

Når barnet har medvirket, skal dommeren og/eller den sakkyndige påse at barnet orienteres om utfallet av saken. Barnet skal få vite hvordan deres mening er tillagt vekt i avgjørelsen. Barnet skal så langt mulig orienteres samtidig som foreldrene. 

Kontakt oss

Våre familierettsadvokater har lang erfaring med å bistå i foreldretvister. Vi vil arbeide for at saken får en god løsning til barnets beste.