Domstolens alternativer i foreldretvister

Konfliktløsning

Dommere, advokater og andre involverte i foreldretvister skal aktivt arbeide for å mekle mellom foreldrene og dempe pågående konflikter. Foreldrenes syn på hva de har «krav» på, skal byttet ut med hvilken løsning som er til det beste for barnet. I alle ledd av saken, skal det legges til rette for at foreldrene kan oppnå enighet om de spørsmål konflikten gjelder. Tilnærmingen har etter hvert blitt betegnet som «Konflikt- og forsoningsmodellen» (KOF), og er senere videreutviklet i «Nasjonal veileder for behandling av foreldretvister». Konflikt- og forsoningsmodellen bidrar til at om lag 80 prosent av alle foreldretvister løses før hovedforhandling.

Barnelovens alternative virkemidler

Saksbehandlingsreglene i barneloven, og især § 61 første ledd nr. 1 – 7, gir dommeren et utstrakt handlingsrom i arbeidet med å forsøke å løse foreldretvister før hovedforhandling. Dommeren kan ved hjelp av ulike virkemidler foreslå og iverksette en rekke tiltak, spesielt tilpasset den konkrete saken, foreldrene og barnet. Dommeren står fritt til å vurdere om og eventuelt hvilke av virkemidlene som skal tas i bruk. Avgjørelsen om å sette i verk tiltak vil være en beslutning, og den trenger ikke grunngis. Som hovedregel vil rettens avgjørelse om tiltak ikke kunne ankes, men det gjelder enkelte unntak for oppnevnelse av sakkyndig etter nr. 3 og innhenting av uttalelser som nevnt i nr. 6.

Saksforberedende møter, jf. barneloven § 61 nr. 1

Konflikt- og forsoningsmodellen øker fokuset på mekling mellom foreldrene i en tidlig fase. Mekling er obligatorisk etter barneloven før det reises sak om foreldreansvar, dersom partene har felles barn under 16 år. Dersom utenrettslig mekling ikke bidrar til en løsning, vil meklingen i de aller fleste saker fortsette i domstolen ved ett eller flere saksforberedende møter.

Overordnet skal de saksforberedende møtene klarlegge tvistepunktene mellom partene og danne grunnlaget for å vurdere en hensiktsmessig videre behandling av foreldretvisten. I praksis brukes imidlertid møtene i stor grad til å fortsette meklingen mellom foreldrene, i håp om å finne frem til en midlertidige eller endelig samværsordning. Dommeren kan unnlate å innkalle til saksforberedende møter, dersom det er grunn til å tro at det er møtene vil være forgjeves, eller det av hensyn til barnet er viktig at saken får en rask løsning.

Rettsoppnevnt sakkyndig under saksforberedende møte, jf. barneloven § 61 nr. 1

Retten kan oppnevne en sakkyndig psykolog eller barnepsykiater til å være med på de saksforberedende møtene. Det er dommeren i saken som avgjør hvor mye den sakkyndige skal involveres. Ofte vil den sakkyndige ha gjennomført samtaler og møter med foreldrene og barna på forhånd, andre ganger møtes man først i det saksforberedende møtet. Den sakkyndiges oppgave er først og fremst å bli kjent med foreldrene og barnet, og på den måten være i stand til å gi råd og anbefalinger til foreldrene og dommeren i saken.

Henvisning til mekling, jf. barneloven § 61 nr. 2

Retten kan beslutte å henvise partene tilbake til mekling, som de vil være forpliktet til å gjennomføre. Det er i et slikt tilfelle tale om å gjenoppta utenrettslig mekling, likt den partene må gjennomføre før det innvilges skilsmisse etter ekteskapsloven eller sak etter barneloven. Da mekling og forlik løpende skal etterstrebes underveis i saksforberedelsen, er det forholdvis sjeldent det er aktuelt å henvise partene tilbake til mekling når saken først har havnet i domstolen.

Rettsoppnevnt sakkyndig, jf. barneloven § 61 nr. 3

Retten kan oppnevne en sakkyndig psykolog eller barnepsykiater til å uttale seg om ett eller flere av spørsmålene saken reiser. Dersom det er fremsatt påstander om vold, overgrep, rus eller psykiske lidelser og saken ikke er tilstrekkelig opplyst på annen måte, bør retten oppnevne sakkyndig. Dersom den sakkyndige blir bedt om å utarbeide skriftlige rapporter fra sine observasjoner, skal partene gjøres kjent med de instruksjoner den sakkyndige er blitt gitt av retten, og innholdet i eventuelle rapporter før det presenteres i retten. Dommeren er ikke bundet av den sakkyndiges konklusjon, men den sakkyndiges anbefaling vil i de fleste saker tillegges forholdsvis stor betydning.

Samtaler med barnet, jf. barneloven § 61 nr. 4

Dommeren kan gjennomføre samtaler med barnet for å klargjøre barnets syn, enten på egenhånd eller ved hjelp av en sakkyndig. Retten kan beslutte at den sakkyndige skal ha samtaler med barnet alene. Bestemmelsen må sees i sammenheng med reglene om barnets rett til å bli hørt fra syvårsalder. Barnets rett til å bli hørt er ikke begrenset til tvistespørsmålet, også barnets syn på omkringliggende omstendigheter bør klarlegges. Foreldrene har krav på å få kjennskap til hovedpunktene i samtalen med barnet. Hva som skal formidlet vurderes ut fra barnets eventuelle forbehold og bekymringer, især hensynet til ikke å forsterke familiekonflikten unødig.

Representant for barnet, jf. barneloven § 61 nr. 5

I særlige tilfeller, f.eks. der det er risiko for barnets fysiske eller psykiske helse, kan retten oppnevne en advokat eller annen representant for å ivareta barnets interesser i saken, herunder at saken blir tilstrekkelig opplyst og at saksbehandlingen skjer så raskt som mulig. Den som oppnevnes skal få saksdokumentene og kan ha samtaler med barnet, men verken barnet eller partsrepresentanten har partsrettigheter for øvrig. Oppnevning av representant etter nr. 5 (sikre barnets interesser i saken), må skilles fra oppnevning av sakkyndig etter nr. 4 (sakkyndig til å klargjøre barnets syn på saken), selv om enkelte av arbeidsoppgavene kan ha likheter.

Innhenting av informasjon, jf. barneloven § 61 nr. 6

Der det trengs, bør retten innhente opplysninger fra barnevern og sosialtjeneste. Barnevernet har altså mulighet til å uttale seg om sin kjennskap til barnet og familien, uten hinder av taushetsplikt. Formålet er å sikre at saken er best mulig opplyst for retten. Der barnevernet tidligere har hatt en dialog med familien, kan de besitte opplysninger som er av vesentlig betydning for rettens vurdering av foreldreansvar, fast bosted og samvær.

Midlertidig avtale, jf. barneloven § 61 nr. 7

Dersom partene samtykker, kan retten gi foreldrene mulighet til å prøve ut en midlertidig avtale i en nærmere bestemt periode. Hvor lenge en slik prøveperiode skal vare er opp til retten å beslutte, i samråd med foreldrene. Utgangspunktet er at saken stilles i bero under prøveperioden, men foreldrene kan likevel kreve at saken fortsetter. Prøveperioden er ment å skulle bidra til at foreldrene kan teste ut løsninger på foreldrekonflikten, i håp om at det kan oppnås en minnelig løsning. Retten kan oppnevne en sakkyndig til å rettlede foreldrene i prøveperioden. Den sakkyndige vil i slike tilfeller gi partene råd om hvordan de best kan få avtalen til å fungere, og veilede partene med sikte på å bedre samarbeidsklimaet mellom dem.

Midlertidig avgjørelse, jf. barneloven § 60 (1)

Dersom en av partene krever det, kan retten avsi midlertidige avgjørelser om foreldreansvar, flytting med barnet, fast bosted og samvær. Midlertidige avgjørelser kan treffes når som helst etter at sak er reist, frem til saken er endelig avgjort. Det er ikke er krav om muntlige forhandlinger mellom partene. Saken må i alle tilfeller være forsvarlig opplyst, og den andre forelderen har krav på å få uttale seg før det treffes midlertidig avgjørelse. En midlertidig avgjørelse kan gjøres tidsbestemt, eller ha varighet frem til saken er endelig avgjort.

Midlertidig bortvisning, jf. barneloven § 60 (2)

Retten kan forby en forelder å oppsøke barnets bosted, skole, barnehage og lignende steder. Avgjørelsen kan ikke gjøres generell, og det må fremgå av avgjørelsen hvilke steder forbudet gjelder. Det er uten betydning hvem som eier eiendommen. Den aktuelle forelderen har krav på å få uttale seg før det treffes en slik avgjørelse, såfremt det ikke straks er nødvendig med en avgjørelse.

Kontakt oss

Har du spørsmål om de ulike delene av en foreldretvist? Trenger du bistand i sak om foreldreansvar eller samværsordning? Våre familierettsadvokater har lang erfaring med å bistå i foreldretvister og vil arbeide for at saken får en god løsning til barnets beste.