Arbeidsmiljølovens § 14-9(5) første og annet punktum lyder som følger:

”Midlertidige arbeidsavtaler opphører ved det avtalte tidsroms utløp, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. For arbeidstakere som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år kommer regelen om oppsigelse av arbeidsforholdet til anvendelse.”

Lang fartstid som midlertidig ansatt gir med andre ord rett til fast ansettelse.

Som det fremgår av lovbestemmelsen gjelder retten til fast ansettelse bare når arbeidstaker har hatt sammenhengende ansettelse i mer enn fire år. Spørsmålet som da oppstår er hva lovgiver mener med ”sammenhengende”.

Svaret på dette spørsmålet er bl.a. interessant for hotell som har ekstrahjelp på rom og for andre sesongbaserte reiselivsbedrifter.

Spørsmålet ble behandlet av Gulating lagmannsrett i en dom av 5. januar 2009. Saken gjaldt en lege (A) som hadde vært ansatt i midlertidige stillinger i over fire år. Spørsmålet var om ansettelsesforholdet var avbrutt.

Retten la til grunn at legen hadde ukevakter som gikk helt opp i 78 timer for så ikke å bli tildelt vakter i to uker. Partene var enige om at de to ukene var en vanlig avspasering. Retten uttaler etter dette:

”Det springende punkt er om kravet til sammenhengende midlertidig ansettelse i fire år må ansees brutt ved As fravær sommeren 2003 (seks uker), sommeren 2004 (fire uker), sommeren 2005 (fem uker) eller sommeren 2006 (seks uker).”

Bakgrunnen for at fraværet enkelte år var seks uker var at de to første ukene var avspasering. Fraværet var derfor i realiteten fire uker.

Ikke uventet kom lagmannsretten frem til at fravær som tilsvarte ordinær ferietid ikke var å anse som avbrudd i et sammenhengende ansettelsesforhold.

Retten til fast ansettelse gjelder ikke bare for arbeidstakere som har hatt tidsbegrensede stillinger på full tid. En midlertidig ansatt som over en fire års periode jevnlig har hatt vakter som for eksempel tilsvarer halv stilling vil også ha krav på fast ansettelse.

I saken fra Hålogaland lagmannsrett kom det frem at verken bedriften eller arbeidstaker var kjent med at sistnevnte på grunn av § 14-9(5) faktisk var gått over i en stilling med fast ansettelse. Bedrifter bør derfor ha en løpende vurdering av om midlertidige ansettelser har gått over i faste stillinger.

Christian J. Aubert

Spørsmål og svar:
Spørsmål:
Lillevik Hotell hadde et løpende behov for ekstrahjelp som følge av svingninger i belegget og på grunn av sykdom. Vaktene ble avtalt fra gang til gang. På grunn av arbeidsmiljølovens bestemmelser om hvilepauser og maksimal arbeidstid, ble ekstravaktene fordelt mellom Peder og Hans. Da det var gått fire år, kom Peder og hevdet at han var fast ansatt. Lars Holm hevdet at vilkårene for fast ansettelse ikke var oppfylt. Hvem har rett?

Svar:

Det følger av arbeidsmiljølovens § 14-9(5) at det midlertidige ansettelsesforholdet opphører når arbeidet er avsluttet. Dette innebærer at Peder fratrer når hans avtalte vakt har løpt ut med mindre ansettelsesavtalen sier noe annet. Når Peder ikke er i arbeid, utføres dette av andre eller bedriften har ikke behov for denne arbeidskraften. Peder fyller derfor ikke kravet til sammenhengende ansettelse.