Hvordan kreve inn penger?

Har du en kunde som ikke betaler regningen sin, eller er det noen andre som skylder deg penger? Det finnes en regel i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2, 1. ledd, bokstav f som kanskje kan være en effektiv snarvei for å få inn pengene.

Mange tenker at inkasso er det mest effektive. Og særlig for mindre beløp, kan tradisjonell inkasso hos et inkassobyrå være en bra løsning.

Men er beløpet større, og du ønsker noe mer effektivt, bør du lese dette:

Hvem kan kreve inn penger med tvang?

Namsmannen er den eneste som kan kreve inn penger for deg med tvang og makt. I Norge er namsmannen organisert som en del av politiet.

Når namsmannen krever inn penger med tvang, kan det skje med utlegg i det som skylderen eier. Har skyldneren fast eiendom, bil, aksjer eller bankinnskudd, kan namsmannen ta utlegg i dette. Utlegg fungerer som et pant og en sikkerhet for kravet ditt. Blir kravet fremdeles ikke betalt, kan du kreve at gjenstanden blir solgt med tvang slik at du får pengene dine. Namsmannen kan også ta utlegg i løpende ytelser som lønn og pensjon.

Hva er et tvangsgrunnlag?

For at namsmannen skal kunne ta utlegg for kravet ditt, må du først ha skaffet deg et tvangsgrunnlag. Et alminnelig tvangsgrunnlag vil det være hvis du har fått dom for kravet ditt i forliksrådet eller tingretten osv. Et særlig tvangsgrunnlag kan være et gjeldsbrev.

Du som bare har et utestående krav, kan i enkelte tilfeller selv skaffe deg et tvangsgrunnlag. Dette gjelder i de tilfellene hvor skylderen ikke har bestridt kravet. Hvis skylderen protestere på kravet ditt, må du skaffe deg tvangsgrunnlag i forliksrådet eller tingretten osv.

Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2, 1. ledd, bokstav f passer typisk når du ikke har fått noen tilbakemelding på at skyldneren er uenig i kravet. Det kan være at du har sendt en faktura, og pengene bare ikke kommer.

Loven krever at skyldneren har mottatt en «skriftlig meddelelse» fra deg. Denne meddelelsen må vise kravets grunnlag og omfang. Dette passer perfekt for en faktura for utførte arbeider, leverte varer eller lignende. Fakturaen er jo sendt til kunden, og den viser hva kravet gjelder. Men også andre skriftlige meddelelser kan være tvangsgrunnlag, for eksempel et gjeldsbrev som ikke oppfyller formkravene.

Hvordan kan en «skriftlig meddelelse» bli et tvangsgrunnlag?

Det er ikke tilstrekkelig at du sender selve fakturaen til namsmannen og ber ham kreve inn pengene med tvang. For at fakturaen i seg selv skal bli til tvangsgrunnlag, må du sende et bestemt varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18.

Dette varselet kan du tidligst sende den dagen kravet forfaller. I varselet må du opplyse om at du vil begjære tvangsfullbyrdelse om kravet ikke blir oppfylt.

To uker etter at du har sendt akkurat dette varselet, blir fakturaen din til et tvangsgrunnlag. Da kan du sende kravet direkte til namsmannen og be ham tvangsfullbyrde det.

Et ekstra tips

Dersom han eller hun som skylder deg penger protesterer på kravet, kan namsmannen likevel ikke ta utlegg. Da er det et veldig godt tips at du sammen med begjæringen om utlegg også sender forliksklage. Da vil nemlig saken bli overført direkte til forliksrådet for avgjørelse dersom kravet blir bestridt.

Trenger jeg advokat?

Det er ikke et krav om at du bruker advokat for at du skal kunne kreve inn penger på denne måten. På den annen side vil en advokat kjenne reglene slik at de ulike varslene og begjæringen om utlegg fyller lovens krav.

 

 

Audun Lillestølen

Advokat (H)

Artikkelforfatteren er advokat med møterett for Høyesterett. Han har arbeidet med prosedyre for domstolene i mer enn 20 år.