Hva er konfliktrådet?

Mange blander konfliktrådet med forliksrådet. Årsaken er antakelig at begge organer normalt benyttes før saken eventuelt går videre til domstolene. Det er imidlertid viktige forskjeller mellom rådene. Konfliktrådet er en statlig tjeneste hvor partene samtykker til å forsøke å løse konflikten som er oppstått i fellesskap. Forliksrådet er på den annen side et domstolslignende organ og er obligatorisk første instans i rettssystemet for de saker kvalifiserer til behandling der.

Hvilke saker omfattes

Konfliktrådet behandler saker som er meldt inn av sivile parter eller offentlige etater, for eksempel politiet. Typiske saker som sivile parter melder inn er nabotvister, familietvister, tvist etter kjøpt og salg, arbeidskonflikter mv. Politiet melder gjerne inn saker om tyveri, hærverk, mobbing og mindre alvorlige saker vedrørende trusler og/eller vold – spesielt der det er en relasjon mellom mistenkt og fornærmet. Konfliktrådet har i tillegg ansvaret for ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. I saker der det kan være aktuelt med fengsel eller samfunnsstraff, er det sjeldent at saken henvises til behandling i konfliktrådet.

Vilkår for behandling

Behandling i konfliktrådet baseres på frivillighet. Et vilkår for at en sak skal behandles i konfliktrådet er dermed at begge partene samtykker.

Dersom saken oversendes fra politiet er det et krav at straffeskyld anses bevist. I tillegg skal partene i hovedsak være enige om saksforholdet, det vil si det faktum som har ledet til at tvisten oppsto. Det er ikke lagt opp til bevisføring i konfliktrådet. Dette harmonerer med formålet til konfliktrådet; dersom partene ikke er enige om hva som er skjedd, er det normalt dårlige utsikter til å oppnå en minnelig løsning.

Behandlingen av saken

Når det er etablert at begge parter ønsker å møtes i konfliktrådet, inviterer mekleren partene til separate formøter. I formøtene forberedes partene på hva som skal skje i konfliktmøtet, og mekleren vil be om at du forklarer hvordan du opplever saken og hva du anser som den beste løsningen.

I selve konfliktmøtet må partene møte personlig. Det er ikke anledning til å ta med seg advokat, men det er tillatt å ha med seg et familiemedlem, en venn eller en annen fortrolig person. Normalt varer møtene mellom en til tre timer. I møtet får partene anledning til å snakke sammen både om hva som har skjedd, hva som er situasjonen på tidspunktet for meklingsmøtet, og hvordan partene ser for seg at konflikten kan og bør løses for fremtiden. Partene har anledning til å stille hverandre spørsmål, men mekleren vil påse at partene overholder en nøytral og løsningsorientert tone. Mekleren vil gjennom hele møtet forsøke å hjelpe partene slik at det forhåpentligvis blir inngått en avtale.

Mulige utfall

Det er partene i konfliktrådet som avgjør hvorvidt de finner grunnlag for å inngå en avtale og hva en eventuell avtale skal inneholde. Noen ganger avtales det at en eller begge av partene skal foreta seg noe. Andre ganger kan avtalen innebære at en eller begge partene skal slutte med noe.

Der saken er henvist fra politiet, skal politet få kopi av avtalen og beskjed om den er innfridd eller ikke. Hvis avtalen innfris vil normalt saken være endelig løst, med mindre mistenkte begår nye lovbrudd innen to år. Dersom det ikke inngås noen avtale, eller avtalen ikke blir overholdt i tråd med det som kan være bestemt om frister, vil saken bli sendt tilbake til politiet som beslutter eventuelle videre strafferettslige tiltak.

Der saken står mellom sivile parter er de selv ansvarlige for å følge opp avtalen. Det vil ikke få noen umiddelbare konsekvenser om avtalen ikke overholdes. Partene vil i så fall på egenhånd ha ansvar for å bringe saken videre inn for forliksrådet eller domstolene.

Kontakt oss

Advokatene i Langseth Advokatfirma DA fører regelmessig saker hos domstolene og har lang erfaring med å mekle i konflikter. Kontakt oss for