Arbeidsgivers styringsrett (omplassering)

Høyesterett har slått fast at en bedrift kan flytte arbeidstakere hvis dette er nødvendig for å løse konflikter.

En lærer som var ansatt av Oslo kommune, ble flyttet til en annen skole for å løse en konflikt mellom ansatte.

Hun hevdet at det ikke var hun som skulle flyttes fordi det ikke var hun som var årsaken til konflikten. Videre hevdet hun at den nye stillingen var vesentlig annerledes enn den tidligere og at arbeidsgiver derfor hadde gått ut over styringsrette.

Høyesterett har tidligere definert styringsretten som følger:
”Arbeidsgivers har i henhold til styringsretten rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet,men dette må skje innenfor rammene av det arbeidsforhold som er inngått.

Ved tolkingen og utfyllingen av arbeidsavtalene må det blant annet legges vekt på
stillingsbeskrivelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen,
praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen.”

Om spørsmålet om hvem som var årsak til konflikten uttalte Høyesterett:

”Ved sammensatte og langvarige samarbeidskonflikter kan det være vanskelig for arbeidsgiver å finne frem til ”den objektive sannhet” om hvem som har ansvaret for konflikten. Jeg er enig med kommunen i at det i slike tilfeller, når en arbeidsplass i lang tid
har blitt preget av konflikten, ofte vil være det beste å få inn en ny ledelse og sette strek over tidligere forhold, uten at arbeidsgiver må ta stilling til årsaksforhold og skyld. En kartlegging og fordeling av skyld vil kunne forsterke og forlenge konflikten isteden for å løse den. Det kan stille seg annerledes hvor det er klart at det kun er èn person som forårsaker problemene.
Men slik var det ikke i denne saken. Og som del av ledelsen har A en sentral
betydning for skolens arbeidsmiljø.”

Det er derfor slått fast at arbeidsgiver har anledning til å flytte på arbeidstakere hvis dette er nødvendig for å løse konflikter personalet i mellom. Det er ikke bare de ansatte som er ”skyld” i konflikten som kan flyttes. I denne spesielle saken var læreren i følge ansettelsesavtalen ansatt i Oslo kommune.

Annerledes kunne situasjonen blitt dersom ansettelsesforholdet var knyttet til en spesiell skole. Hvis dette hadde vært tilfelle, ville arbeidsgiver ikke kunne overført læreren til en annen skole.

Læreren hevdet videre at flyttingen gikk ut over styringsretten fordi hun fikk lengre reisetid og fordi stillingene hadde forskjellig innhold. Reisetiden var øket med ca 50 minutter
daglig, noe Høyesterett ikke fant avgjørende. (Arbeidstaker må antagelig finne seg å bli flyttet selv om reisetiden hver veg blir opp til en time).

Når det gjaldt de øvrige endringene konstaterte Høyesterett at disse kunne vært foretatt på den skolen hun først hadde arbeidet og at de derfor lå innenfor ordlyden i ansettelsesavtalen.

Det er viktig for arbeidsgiver å huske at for spesifikke ansettelsesavtaler om sted eller tid for utføring av arbeidet, kan innskrenke styringsretten.