
Konsekvenser av ulovlig innleie av arbeidstakere
Konsekvenser av ulovlig innleie av arbeidstakere
Loven regulerer flere konsekvensene av ulovlig innleie fra bemanningsforetak. Samme konsekvenser gjelder ikke ved brudd på reglene om innleie fra foretak som ikke har til formål å drive utleie. Noen ganger slår likevel konsekvensene inn også da.
Den innleide: Krav om ansettelse og erstatning hos innleieren
Ved brudd på bestemmelsene om innleie fra bemanningsforetak i § 14-12 kan den innleide arbeidstakeren som hovedregel kreve fast ansettelse hos innleieren.
Den innleide kan også kreve erstatning fra innleieren etter reglene i arbeidsmiljøloven (aml.) § 14-14.
Den innleide arbeidstakeren kan da også kreve et forhandlingsmøte iht. aml. § 17-3. Slike krav om fast ansettelse og/eller erstatning krever altså at den innleide fremsetter krav om dette. Om nødvendig ved at den innleide saksøker innleieren for sine krav.
Arbeidstilsynet, fagforeninger eller andre kan ikke fremme slike krav hvis den innleide ikke ønsker dette.
Fagforeninger: Søksmål om lovligheten av innleie
En fagforening som har medlemmer i en virksomhet med innleide fra bemanningsforetak, kan reise søksmål i eget navn. Søksmålet kan gjelde lovligheten av innleie etter aml. § 17-1. Fagforeningen kan i så fall også kreve forhandlingsmøte om lovligheten etter reglene i § 17-3. Hvis fagforeninger benytter seg av sin kollektive søksmålsrett, representerer de altså ingen andre enn seg selv.
Langt vanligere er det at fagforeninger bistår innleide arbeidstakere som selv fremmer krav om fast ansettelse eller erstatning som omtalt foran. For eksempel gjennom advokatbistand. I praksis er kollektivt søksmål i fagforeningens eget navn vanligst hvis ingen innleide selv ønsker å kreve ansettelse eller erstatning hos innleieren. Med eller uten støtte fra en fagforening.
Arbeidstilsynet: Stansing, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr
Arbeidstilsynet kan gi skriftlig pålegg om at ulovlig innleie fra bemanningsforetak skal opphøre, stanse eller annet etter aml. § 18-6 og § 18-8.
Om nødvendig kan Arbeidstilsynet også fastsette en løpende tvangsmulkt hvis innleien ikke stanses innen den fristen for dette, se aml. § 18-7.
I spesielt alvorlige tilfeller kan Arbeidstilsynet også ilegge overtredelsesgebyr etter aml. § 18-10.
Ulovlig innleie fra bemanningsforetak er likevel ikke straffbart etter arbeidsmiljølovens straffebestemmelse (§ 19-1).
Straff for innleie fra virksomhet som ikke er godkjent bemanningsforetak
Virksomheter som har til formål å drive utleie av arbeidskraft skal være godkjent av Arbeidstilsynet iht. forskrift om offentlig godkjenning av bemanningsforetak. Der er det også forbudt med innleie fra bemanningsforetak som ikke er godkjent.
Innleiere bør derfor kontrollere om utleierens virksomhet er godkjent som bemanningsforetak hos Arbeidstilsynet. Dette kan enkelt sjekkes her.
Ved innleie fra et bemanningsforetak som ikke er godkjent hos Arbeidstilsynet, kan både innleieren og utleieren straffes med bøter etter forskriftene og arbeidsmarkedsloven § 30.
Innleier bør også være oppmerksom ved leie fra konsulentselskaper og andre firmaer som egentlig ikke driver med utleie av arbeidstakere. Ofte tilsier en aktiv utleieaktivitet at virksomheten må godkjennes som bemanningsforetak, selv om formålet i virksomhetens vedtekter skulle tilsi noe annet.
I så fall kan også alle de nevnte konsekvensene av ulovlig innleie fra bemanningsforetak slå inn, selv om utleierens virksomhet ved første øyekast fremstod som en produksjonsbedrift, konsulentselskap, entreprenør eller annet.