Kan man leie tilbake tidligere ansatte?

Arbeidsmarkedsloven § 27 nr. 2 forbyr en arbeidsgiver å leie inn igjen en tidligere arbeidstaker før det har gått seks måneder siden arbeidstakeren sluttet. Unntak kan likevel være mulig.

Formål: Å verne arbeidsgivere

Myndighetene innførte forbudet mot slik tilbakeleie i 1972. Formålet var å hindre at arbeidsgivere lokket arbeidstakere til å si opp med tilbud om høyere lønn. For deretter å kunne leie dem ut til sin tidligere arbeidsgiver. Altså skulle det motvirke usunn rekrutterings- og bemanningsvirksomhet for å verne tradisjonelle arbeidsgivere.

Dette var opprinnelig et problem i en umoden oljebransje. Leverandører lokket med høyere lønn til ansatte med kompetanse fra oljeselskaper. Deretter leide de dem ut til samme oljeselskap som slet med å finne fagfolk. Slike usunne lønns- og prisspiraler var da en trussel.  

Tidligere unntak

I tråd med formålet åpnet tilbakeleieforbudet opprinnelig for unntak. Dette gjaldt hvis arbeidstakeren åpenbart hadde sluttet hos sin tidligere arbeidsgiver av andre grunner enn å ta arbeid gjennom et utleiefirma. I så fall kunne arbeidsgiveren straks leie inn igjen for eksempel en alderspensjonist som hadde sluttet på grunn av aldersgrensen.

Fortsatt unntak?

Vi mener at de beste grunner taler for at unntak fortsatt må gjelde. Unntak må kunne gjelde hvis arbeidstakeren sluttet av andre grunner enn å la seg leie tilbake til sin tidligere arbeidsgiver. Dette i lys av bestemmelsens formål. Det var meningen å videreføre gjeldende rett ved en lovendring i 2000. Likevel ble det opprinnelige unntaket da «glemt» i lovteksten uten at dette ble drøftet i lovforarbeidene. Vi mener at det burde fremgå klart av en straffsanksjonert bestemmelse hvis det var meningen at også situasjoner langt unna forbudets formål skulle bli straffbare.

Kan også være i strid med EØS-avtalen

Svenske myndigheter hare fjernet et tilsvarende tidligere svensk tilbakeleieforbud. De fant at dette var i strid med EUs vikarbyrådirektiv. Norge er bundet av det samme direktivet gjennom EØS-avtalen. Departementet skrev i 2012 at spørsmålet ville bli utredet. Noen utredning om dette er ennå ikke publisert.

Hvis det i dag skulle oppstå uenighet om tilbakeleieforbudets rekkevidde, bør domstolene også prøve om  den norske reglene er holdbare i relasjon til EØS-retten.  I så fall kan vi bistå.