Hva kan du kreve å beholde av inntekter mens du er under konkursbehandling?

Innledning

Jeg mottar oppdrag som bostyrer i konkursbo fra Oslo tingrett. Dette omfatter også det som betegnes som personlige konkurser, altså der en privatperson slås konkurs. Det samme gjelder der et enkeltpersonforetak er gjenstand for konkurs, da følger innehaverens personlige (private) bo med i konkursen.

Behandlingen av et konkursbo kan være unnagjort i løpet av et par måneder, mens i det i andre tilfeller kan ta lang tid – noen ganger mer enn et år. Dette gjelder f.eks. der boet blir involvert i tvister for domstolene, eller der det er et enkeltpersonforetak med mange ansatte som er gått konkurs og behandlingen av lønnskrav hos NAV tar lang tid..

I det følgende betegner jeg den som er gått konkurs som Skyldneren. Han eller hun vil normalt ha en eller annen form for inntekt mens bobehandlingen pågår. Spørsmålet blir så hvor stor del av inntekten vedkommende skal få beholde.

Fordeling av løpende inntekter

De inntektene som Skyldneren mottar under bobehandlingen skal fordeles mellom ham og boet. Det rettslige grunnlaget for dette er dekningsloven § 2-11. Bestemmelsen gir Skyldneren krav på å få beholde det som trengs for underhold av skyldneren og dennes husstand under hensyn til skyldnerens sannsynlige fremtidige inntekter.

Dette gir imidlertid kun uttrykk for et prinsipp, og gir jo ingen god veiledning målt i kroner og øre.

Ifølge § 2-11 er det tingretten som ved kjennelse skal fastsette hvilket beløp boet kan beslaglegge pr måned. I praksis løser nok de fleste bostyrere spørsmålet på en uformell måte med Skyldneren, der man diskuterer seg frem til en løsning som begge parter kan leve med. Dermed slipper man å bringe saken inn for retten.

Noen ganger kan det være vanskelig å oppnå enighet mellom bostyrer og Skyldner, og da kan det være greit at begge har orientert seg om de gjeldende regler. Bostyrer kan som nevnt overlate til retten å fatte vedtak om inntektsfordelingen, men det er naturlig at bostyreren argumenterer for sitt syn overfor retten. Hvilket nivå skal man legge seg på?

På Konkursrådets hjemmeside er det inntatt et rundskriv fra daværende Oslo skifterett (1998), som ble sendt alle bostyrere i hensikt å sikre en noenlunde ensartet praksis (https://www.konkursradet.no/beslag-i-konkursdebitors-loenn-mm-dekningsloven-s-2-11.5304613-300301.html). Essensen her er at man bør legge seg på et nivå tilsvarende det man får sitte igjen med av egen inntekt dersom man er underlagt en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Det bemerkes dog at en bobehandling normalt pågår i vesentlig kortere tid enn de normalt 5 år en gjeldsordningsperiode varer, og at det dermed kan være grunn til å være enda strengere i en konkurssituasjon. Samtidig vises det til dl. § 2-11 første ledd, som sier at beslagsretten i visse tilfelle kan reduseres.

Det må altså til en viss grad gjøres en konkret vurdering, men satsene i gjeldsordningssakene er et godt utgangspunkt. Iht satse ne fra 1. juli 2020, får skyldneren beholde følgende beløp pr mnd:

Enslig skyldner kr 9 232

Skyldner som er gift eller samboer (gjensidig forsørgelse) kr   7 817

Skyldner som forsørger ektefelle eller samboer kr 15 634

Har skyldner barn under daglig omsorg økes månedsbeløpet slik:

0 – 5 år ,kr 2 995

6 – 10 år,kr 3 919

11 år og oppover (antar det går en øvre grense…),kr 4 948

Har man «kun» samvær med barn, og ikke daglig omsorg, gis det også et tillegg for dette pr barn, avhengig av alder og samværsfrekvens. Tillegget går fra kr 267 og opp til kr 3 109 pr barn.

Tilleggene for barn er antakelig ikke fult så relevante i en konkurssituasjon, da disse også skal dekke mer varige investeringer til fordel for barna, og som ikke gjør seg gjeldende i samme grad i den relativt korte perioden en bobehandling pågår.

Satsene blir justert hvert år med konsumprisindeksen, gjeldende fra 1.juli.

Som alternative mål for hvilken sats boet bør legge seg på nevnes satsene for sosialhjelp og minimumsytelsene etter folketrygden:

Laveste sats for minstepensjon utgjør pr 2020 kr 8 312 pr måned, før evt. skatt.

Gjeldende sats for sosialhjelp er kr 10 800 pr måned for ektepar, altså kr 5 400 pr. ektefelle.

Husk på at dersom du under en konkursbehandling må avstå en del v inntekten din til konkursboet så er du fritatt for å svare skatt av denne inntekten. Dette følger motsetningsvis av skatteloven § 2-33, der det heter  at «skyldneren skattlegges for inntekt som skyldneren eller ektefellen erverver, og som ikke tilflyter boet.»

Er du under konkursbehandling eller frykter å bli slått konkurs, og du har spørsmål til hvordan din privatøkonomi blir under, eller etter, en konkurs, så ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.