Kameraovervåking

Arbeidsmiljølovens § 9 -6 har fått en ny forskrift om kameraovervåking. Forskriftene representerer ingen vesentlige endringer i rettstilstanden, men samler regelverket slik at det blir mer oversiktlig.

Reglene om kameraovervåking gjelder for løpende overvåkingsprosjekter, ikke for manuelt opptak av film eller bilder i enkeltsituasjoner. Reglene gjelder uavhengig av om opptaket også gjelder lydsignaler. Reglene gjelder også informasjon (skilt) om at opptak gjøres selv om dette ikke er korrekt (falsk kamera).

Når kan overvåking benyttes?

Vilkårene for å igangsette videoovervåking er tatt inn i arbeidsmiljølovens kapittel 9.

Arbeidsgiver kan bare iverksette kontrolltiltak overfor arbeidstaker når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Videre er det et krav at planene om overvåking er diskutert med tillitsvalgte og at ansatte er informert om at overvåking igangsettes. Det er ikke anledning til å iverksette overvåking av en begrenset krets av personer (ansatte) med mindre hensikten er å ivareta ansatte eller andres sikkerhet eller fordi det er særlige behov for overvåking.

Reglene for kameraovervåking er meget generelle og må utfylles av partene på arbeidsplassen. Formålene kan være mange. Arbeidsgiver kan ønske overvåking for å hindre tyveri eller for å kontrollere at arbeidstakernes effektivitet er god. Det siste er neppe et formål som er sammenfallende med loven. Derimot har partene på bedriften en felles interesse i å trygge sikkerheten og å hindre tyveri fra utenforstående. I dialogen om det skal innføres overvåking, vil det være sentralt hva partene avtaler at overvåkingen skal benyttes til. Utgangspunktet er at bildene som tas ikke kan benyttes til andre formål enn det partene er blitt enige om.

Det foreligger rettspraksis som avskjærer videoopptak som bevis for tyveri fordi opptaket ble foretatt uten at det var foretatt drøftinger med tillitsvalgte og fordi arbeidstakerne ikke var varslet.

Varsling

Overvåking skal alltid varsles ved skilting. Hvis det gjøres lydopptak skal dette fremgå av skiltingen. Det skal også fremgå hvem som er behandlingsansvarlig. Oppbevaring eller utlevering.

Opptak skal slettes senest en uke etter at opptakene er gjort. Hvis det er sannsynlig at opptaket vil bli utlevert til politiet i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker, kan opptakene oppbevares inntil 30 dager. Dersom den som er avbildet gir samtykke, kan retten til oppbevaring forlenges. Den korte oppbevaringsfristen, tilsier at det i alvorlige forhold er nødvendig med en rask politianmeldelse fordi plikten til sletting ikke gjelder materiale som politiet besitter.

Videopptak har hatt sentral betydning i flere saker hvor kommunen har hatt skjenkekontroll og kommet til feil konklusjon. Blinde gjester er blitt forvekslet med berusede gjester og personer som har sittet å sendt tekstmeldinger er forvekslet med sovende personer. Videoovervåking har vært av sentral betydning i denne type saker; noe som har hjulpet både personalet og bedriften

I spørsmålet om videoovervåking skal igangsettes vil det lett bli en avveiing av ansattes rett til ikke å bli overvåket og de kryssende interesser som gjelder sikkerhet og vern av eiendom.