Oppdragsgivers solidaransvar for lønnsforpliktelser

Etter allmenngjøringsloven § 13 kan en oppdragsgiver som har satt ut arbeid til en oppdragstaker (typisk underentreprenør) bli holdt solidarisk ansvarlig for lønnsforpliktelser til arbeidstakere som er ansatt i oppdragstakeren dersom disse ikke mottar lønn fra sin arbeidsgiver i forbindelse med oppdraget.

Ansvaret gjelder både ved utsetting av arbeid og ved innleie av arbeidstakere.

Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2010 og gjelder der en entreprenør eller leverandør har påtatt seg å utføre et oppdrag innenfor virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift og der det benyttes en eller flere underleverandører/underentreprenører til å utføre deler av oppdraget. Bestemmelsen er særlig aktuell innenfor bygg- og anleggsbransjen.

Hva kan oppdragsgivere holdes ansvarlige for?

Ansvaret omfatter forfalt lønn og overtidsgodtgjørelse etter allmenngjøringsforskrifter og feriepenger etter ferieloven som er opptjent i tilknytning til det aktuelle oppdraget.

Dersom de ansatte i sine arbeidsavtaler har avtalt en høyere lønn enn den minstelønnen som følger av allmenngjøringsforskriftene, vil oppdragsgiver kun være ansvarlig for minstelønnen.

Når er solidaritetsansvaret aktuelt?

Solidaransvaret inntrer nå lønnen har forfalt til betaling, men ikke blitt utbetalt. Utbetalingstidspunktet vil normalt fremgå av arbeidsavtalen.

Arbeidstakeren må sende et skriftlig krav til oppdragstakeren innen tre måneder etter at lønnen forfalt til betaling. Kravet må dokumenteres med for eksempel arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og kontoutskrifter.

Oppdragsgiver har en frist på tre uker til å betale. Før oppdragsgiver betaler lønnskravet bør det kontrolleres om arbeidsgiver/oppdragstaker har betalt lønnen i mellomtiden.

Arbeidstakeren står fritt til å fremme kravet mot hvem han vil dersom det er flere oppdragstakere. Han trenger ikke først å fremme krav mot sin egen arbeidsgiver. Arbeidstakeren kan likevel kun rette krav mot oppdragsgivere som er plassert over arbeidstakerens arbeidsgiver i kontraktskjeden.

Regress

Oppdragsgivere som innfrir lønnskrav kan kreve dette tilbakebetalt av oppdragstaker (arbeidsgiver).

I slike tilfeller kan det være aktuelt for oppdragsgiver å holde tilbake betaling til oppdragstaker for utført arbeid.

Dersom det er flere oppdragsgivere kan den oppdragsgiveren som innfrir kravet kreve regress hos de øvrige. Ofte er det inntatt en klausul i kontrakten om dette.

Solidaransvar og konkurs

Dersom arbeidsgiver går konkurs må de ansatte fremme sitt lønnskrav til konkursboet og den statlige lønnsgarantiordningen. Arbeidstakeren kan altså ikke velge om kravet skal rettes mot lønnsgarantiordningen eller en oppdragsgiver under solidaransvaret.

Dersom oppdragsgiver har betalt arbeidstakers lønnskrav som kunne vært krevd dekket under lønnsgarantiordningen, vil oppdragstakeren kunne tre inn i arbeidstakers krav mot konkursboet. Oppdragsgivere bør i slike tilfeller kontakte oppnevnt bostyrer.

Hva kan du som oppdragsgiver gjøre når du mottar et lønnskrav begrunnet i solidaransvaret?

Det bør først avklares med oppdragstaker om lønn er utbetalt eller ikke. Dersom oppdragstaker mener lønn er utbetalt, bør du motta dokumentasjon på lønnsutbetalingen.

Dersom arbeidstakeren ikke har mottatt lønn, bør oppdragstaker oppfordres til å utbetale lønn.

Det mottatte lønnskravet må kontrolleres. Er det fremlagt godkjente timelister og er det benyttet riktig timesats? Husk at det kun er minstelønnen som kan kreves dekket under solidaransvaret, og at det gjelder ulike timesatser for faglærte og ufaglærte og for ansatte under 18 år.

Hvis det er flere oppdragsgivere bør disse varsles om det mottatte kravet, slik at arbeidstakerne ikke mottar dobbel betaling tilfelle kravet er fremmet mot flere.