Arbeidsgivers motregningsrett i arbeidstakers krav på lønn og feriepenger

Innledning

Motregning innebærer at to pengekrav avregnes mot hverandre så langt de gir dekning. Eksempel: A skylder kr 1 000 til B, mens A samtidig har et krav mot B på kr 40000. A kan da benytte kravet til motregning og gjøre opp gjelden til B ved å betale kr 600.

A log B kan i de fleste tilfelle rettmessig avtale motregning seg imellom. Men A kan, på visse vilkår, også motregne uten at det foreligger noen avtale.

De grunnleggende motregningsreglene er ulovfestede, og har utviklet seg over lang tid, basert på juridisk teori og rettspraksis. En rekke lover regulerer motregningsadgangen på bestemte rettsområder, enten ved å utvide den eller ved å snevre den inn. Et eksempel på sistnevnte er arbeidsretten, der arbeidsgivers motregningsadgang er meget begrenset.

Nærmere om arbeidsgivers motregningsrett – hovedregelen

Arbeidsgivers adgang til motregning overfor arbeidstaker er regulert i arbeidsmiljøloven (aml) § 14-15, tredje ledd. Bestemmelsen benytter ikke begrepet motregning, men snakker i stedet om trekk i lønn etc. Vurderingene og resultatet blir imidlertid det samme.

Hovedregelen er at trekk ikke kan gjøres i arbeidstakers krav på lønn, feriepenger eller annen arbeidsgodtgjørelse fra arbeidsgiver.

Bestemmelsen gjelder kun ordinære arbeidsforhold som definert i aml., dvs der en person er ansatt. Det spiller imidlertid ingen rolle om du er midlertidig ansatt, i prøvetiden, deltidsansatt, om du jobber på timebasis eller kun etter tilkalling, osv. Bestemmelsen omfatter derimot ikke konsulenter og annet innleid personale, freelancere o.l.

Unntak fra motregningsforbudet

Aml. § 14-15 tredje ledd lister opp enkelte unntak fra hovedregelen. Disse innebærer at det i visse tilfelle likevel vil være adgang for arbeidsgiver til å gjennomføre motregning. Dette er de mest praktiske av disse unntakene, slik at motregning kan gjennomføres dersom:

en motregningsadgang er nedfelt i særskilt lovbestemmelse;

arbeidsgiver foretar trekket for å dekke opp for utgiftene til dekning av visse tjenestepensjonsordninger;

«det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale».

Det er ikke uvanlig at arbeidsavtaler inneholder en klausul om at dersom arbeidsgiver kommer i skade for å utbetale for mye i lønn, feriepenger eller andre ytelser til arbeidstaker, skal det beløpet som er for meget utbetalt kunne motregnes ved senere lønnsutbetalinger. En slik klausul har av mange vært vurdert som å være omfattet av unntaket i arbeidsmiljøloven § 14-15 for forhåndsavtalt motregning.

Høyesterett har imidlertid i en dom avsagt 20. desember 2021 lagt til grunn at unntaksbestemmelsen bare kan forstås som en adgang til i det enkelte tilfellet å forhåndsavtale motregning. F.eks. kan arbeidsgiver sette som forutsetning for å yte et lån til arbeidstaker at han skal ha rett til å motregne misligholdt nedbetaling av lånet i arbeidstakerens lønn. Et generelt forbehold om rett til motregning mener Høyesterett at det ikke er adgang til å praktisere.

Vi leser Høyesteretts dom slik at den nevnte klausulen og generell motregningsrett i seg selv ikke er ulovlig, det er kun selve håndhevingen av den som anses å være i strid med loven. Dette betyr at det ikke er påkrevet å endre de arbeidsavtalene som inneholder en slik klausul. Vi anbefaler likevel at man tar seg bryet verdt å utarbeide en ny arbeidsavtale dert klausulen utelates, slik at man unngår uklarheter og misforståelser fremover.

Konklusjon

Arbeidsgiver vil kun i visse unntakstilfelle ha rett til å motregne egne krav mot arbeidstakers  krav på lønn og feriepenger. Bakgrunnen for dette er at for de aller fleste av oss er lønnen den eneste inntektskilden, og det er avgjørende med forutberegnelighet – vi må være trygge på at lønnen kommer hver måned så vi får betjent boliglån og billån, betalt strømregningen, og har råd til både mat og bensin.

De nevnte hensynene gjør at selv der et av unntakene kommer til anvendelse og arbeidsgiver f.eks. har en avtalefestet motregningsadgang, kan han ikke trekke arbeidstaker mer i lønn pr måned enn at hun fortsatt har nok penger igjen til å dekke nødvendige leveomkostninger. De samme prinsipper bør gjøre seg gjeldende her som de som gjelder der Namsmannen gastsetter lønnstrekk på vegne av en kreditor.

Det som er sagt om ovenfor forbud mot en generell forhåndsavtalt motregningsrett hindrer selvsagt ikke arbeidsgiver å kreve tilbakebetalt for mye utbetalt lønn etc. på samme måte som et ordinært pengekrav.

Vi har omfattende erfaring med arbeidsrettslige spørsmål og med forhold tilknyttet pengekrav. Ta kontakt for en uforbindtlig samtale dersom du har behov for bistand!