Spørsmålet er blant annet behandlet av Høyesterett i ”Seinvakt dommen” Rt-2009-1465.Saken gjaldt to sykepleiere som ble tilbudt stillingen ved ”Krohngruppen, seinvakt” etter at de i søknaden hadde opplyst at de ønsket å arbeide kveldsvakter. I forbindelse med ansettelsen ble det opplyst at de måtte påregne å gå noen dagvakter.
Fire år senere fremsatte kommunen ønske om å endre turnusordningen slik at ingen av sykepleierne bare skulle arbeide kveldsvakter.
Saken ble tatt opp med de tillitsvalgte og det ble inngått avtale om en ny turnus. Da de to sykepleierne ble kjent med at de også skulle arbeide dagvakter, hevdet de at dette var i strid med deres ansettelsesavtaler.
Spørsmålet som Høyesterett behandlet var om arbeidsgivers styringsrett ga arbeidsgiver rett til å pålegge de to sykepleierne å arbeide dagvakter.
I den såkalte Nøkk-dommen (Rt-2008-856) heter det at arbeidsgiver i henhold til arbeidsgivers styringsrett har rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Innenfor de rammer som følger av lovgivningen, tariffavtaler og det individuelle arbeidsforhold, hører det med under styringsretten blant annet å treffe bestemmelser om plasseringen av den individuelle arbeidstid.
Arbeidsmiljølovens § 14-6 krever at lengden og plasseringen av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstid skal fremgå av ansettelsesavtalen.
I de to sykepleiernes arbeidsavtaler var det inntatt at de skulle arbeide på ”seinvakt”.
Selv om ”seinvakt” var avtalt, peker Høyesterett på at arbeidsgiver gjennom styringsretten i en viss grad kan endre avtalen. Det heter:
”Dersom ikke arbeidsgiveren har gitt særskilt avkall på styringsretten, må arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett innenfor de rammer som følger av lovgivning og tariffavtaler, kunne endre avtalebestemmelser som ikke særpreger, definerer eller fremstår som vesentlige for arbeidsforholdet.”
Det heter videre:
”I vår sak er det avtalt ”seinvakt”. Det å endre en slik avtale til også å omfatte dagvakter, vil etter min mening være en så vesentlig endring av arbeidsforholdet at det normalt ikke kan gjennomføres i kraft av styringsretten.”
Konklusjonen var derfor at de to sykepleierne ikke kunne pålegges dagvakter.
Gjennom å presisere at arbeidsavtalene gjaldt ”seinvakt”, hadde arbeidsgiver frasagt seg styringsretten som innebærer at vaktordningene kan endres. Sett fra arbeidsgivers synsvinkel er det derfor meget viktig å passe på at man ikke gir fra seg styringsretten ved for eksempel å skrive i arbeidsavtalen at arbeidet skal utføres til bestemte tider. I og med at det følger av loven at lengden og plasseringen av arbeidstiden skal oppgis i ansettelsesavtalen, er det viktig å medta at arbeidsgiver forbeholder seg retten til å foreta endringer som er hensiktsmessig i forhold til driften.
Spørsmål:
Peder som var deltidsansatt på Blåsbort ble spurt av direktør Lars Holm om han kunne ta i et ekstra tak og utvide arbeidstiden i en uke fra de avtalte 4 timene til 7 og en halv time som var vanlig på hotellet. Peder var som vanlig positiv og sa ja uten å nøle, idet han tenkte at det kunne være bra å tjene litt overtidspenger. Da lønningen kom, fikk han imidlertid bare betalt vanlig timelønn uten at han fikk overtidsbetaling. Han gikk derfor til Lars og påpekte forholdet. Lars på sin side sa at Peder ikke hadde krav på overtidsbetaling. Hvem har rett?
Svar:
Lars har rett. Etter arbeidsmiljøloven kan det avtales inntil ni timer pr dag eller 38 timer pr uke for skiftarbeid uten at arbeidstaker har krav på overtid. Dette gjelder også deltidsansatte som påtar seg merarbeide.
