Hva betyr det at konkursboet opphever beslaget (abandonere)?

Når en skyldner går konkurs, tar konkursboet beslag i alle aktiva (eiendeler) skyldneren eier. Dette er grunnregelen, men boet kan velge å oppheve beslaget (abandonere). Da frigis eiendelen til debitor.

Nedenfor forklares nærmere hva dette innebærer – og hva som skjer når debitor er et selskap.

Boets beslagsrett

Konkursboets oppgave er å skaffe midler som kan fordeles til kreditorene.
Dette skjer ved å selge eiendeler til best mulig pris, jf. konkursloven § 117.
Målet er høyest mulig netto utbytte etter kostnader.

Hvordan vurderer boet hva som skal selges?

I starten må boet vurdere:

• Markedsverdien på den enkelte eiendel.
• Kostnader ved å realisere eiendelen.
• Netto utbytte boet faktisk vil sitte igjen med.

Typiske problemstillinger:

• En bil står på verksted. For å selge den må boet først betale verkstedregningen.
• En bolig er pantsatt med gjeld som overstiger salgssummen.
• En bolig er halvferdig og må ferdigstilles før salg.
• Debitor har et mulig krav mot tredjemann, men det krever en kostbar rettssak å få dom.

Boet må hele tiden vurdere om en realisasjon faktisk vil gi overskudd.

Hvis det er liten eller ingen mulighet for utbytte, eller risikoen er for høy, skal boet ikke gjennomføre salget.

Hva skjer hvis salg ikke gir utbytte?

1. Panthaver finnes:
   Boet kan tilby å overdra eiendelen til panthaver, jf. konkursloven § 117 c. Panthaver kan da selv selge og dekke sin gjeld.
2. Ingen panthaver eller panthaver sier nei:
   Boet opphever beslaget (abandonerer), jf. konkursloven § 117 b. Eiendelen tilbakeføres til debitor.

Hva kan debitor gjøre etter abandonering?

• Hvis debitor er en fysisk person:
  Debitor kan fritt selge eller bruke eiendelen.
• Hvis debitor er et selskap:
  • Selskapet eksisterer formelt frem til boet er avsluttet og slettet.
  • Ledelsen har normalt ingen handleevne under konkursen.
  • Men: når boet opphever beslaget, får styret disposisjonsrett og kan selge eiendelen.

Kan selskapet fortsette en rettssak?

• Ja, i visse tilfeller:
  I en lagmannsrettsdom fra 2025 ble det fastslått at styret kan opptre som part i en sak etter konkursåpning.
• Men: Partsevnen bortfaller når boet avsluttes og selskapet slettes, fordi selskapet da ikke lenger eksisterer.
• Unntak: Rettspraksis åpner for at selskapet kan ha begrenset partsevne dersom saken gjelder midler som ikke er fordelt. Da kan kravet tilfalle selskapet eller aksjonærene samlet – men aldri enkeltpersoner.

Hva skjer hvis kravet ikke kan forfølges?

Da er kravet tapt