Skifte av uskiftet bo

Når den lengstlevende ektefellen sitter i uskiftet bo innebærer dette at skifteoppgjøret med avdødes arvinger utsettes. Uskifteretten er i utgangspunktet forbeholdt ektefeller og registrerte partnere. Fra 2009 er imidlertid samboere med felles barn gitt en begrenset uskifterett. Denne retten er begrenset til bestemte eiendeler. Uskifteretten omfatter i utgangspunktet alle eiendeler som har vært felleseie. Det er også mulig å omfatte særeie dersom dette er avtalt ved ektepakt.

Hvem har adgang til å sitte i uskifte?

Hvis ikke førstavdøde hadde særskilte livsarvinger (særkullsbarn, altså barn fra tidligere ekteskap eller forhold), kan lengstlevende velge å sitte i uskifte uten at det kreves samtykke fra medarvingene. Dersom førstavdøde hadde særkullsbarn, kan ikke lengstlevende overta boet uskiftet uten at særkullsbarna samtykker.

Hvis særkullsbarna ikke samtykker til uskifte, eller dersom lengstlevende ikke ønsker å sitte i uskiftet bo med særkullsbarna, kan lengstlevende skifte med særkullsbarna. Det er da mulig for lengstlevende å velge å bli sittende i uskifte kun med fellesbarn.

Hvis avdøde hadde særeiemidler, kan lengstlevende ikke sitte i uskifte med disse med mindre arvingene samtykker til det, eller dersom det er fastsatt i ektepakt.

Hvilken råderett har lengstlevende som sitter i uskiftet bo?

Lengstlevende ektefelle råder i prinsippet som en eier over hele uskifteboet. Det betyr at han eller hun kan bruke uskifteboets midler som denne måtte ønske. Det er likevel noen begrensninger. Lengstlevende kan ikke gi bort fast eiendom. Dette gjelder også et eventuelt gavesalg. Lengstlevende kan heller ikke gi gaver som står i misforhold til det samlede boet. Det må her være snakk om såkalte betydelige gaver. Videre kan lengstlevende ikke testamentere over mer enn det som skal til egne arvinger ved dennes død. Lengstlevende kan ikke gi noen av arvingene oppgjør/arveforskudd uten at de øvrige arvingene får det tilsvarende. For øvrig kan ikke lengstlevende gifte seg igjen uten å ha skiftet med arvingene etter førstavdøde. Lengstlevende kan heller ikke forbruke boet på en «misleg» måte.

Hva kan arvingene gjøre dersom lengstlevende bryter reglene?

Dersom lengstlevende har gitt bort fast eiendom, må arvingen kreve gaven omstøtt innen 1 år etter de fikk kunnskap om gaven. Det samme gjelder gaver som står i misforhold til boet. En testamentarisk disposisjon som omfatter mer enn lengstlevende kunne råde over, kan kreves omstøtt på skiftet etter lengstlevende. Dersom det er gitt delvis oppgjør, kan en annen arving kreve tilsvarende enten med engang eller når boet skiftes.

Skifte etter begge ektefellenes død

Hele uskifteboet skal ved lengstlevendes død fordeles med en halvpart til førstavdødes arvinger og en halvpart til lengstlevendes arvinger med mindre noe annet er fastsatt. Dersom uskifteboet også bestod av særeiemidler, skal skiftet skje på bakgrunn av verdien på særeiemidlene da uskifteboet tok til, med mindre noe annet er avtalt i en ektepakt mellom ektefellene.

Dersom uskifteboet består av både felleseie og særeie, betyr det at verdien av særeiemidlene til hver av ektefellene med tillegg av en halvparten av felleseiemidlene, danner utgangspunktet for skiftet.

Skifte mens lengstlevende ektefelle lever

Lengstlevende kan når som helst kreve at uskifteboet skal skiftes, enten helt eller delvis. Lengstlevende bør vurdere om uskifte vil lønne seg før uskifteerklæring undertegnes. Retten til skjevdeling vil falle bort dersom boet tas over til skifte. Retten til skjevdeling vil si retten til å ta med ut igjen det en ektefelle hadde med inn i ekteskapet eller senere har fått som arv eller gaver fra andre enn ektefellen.

Dersom du har spørsmål om skifte av uskiftet bo, må du gjerne kontakte våre erfarne advokater.