Når arbeidsgiver ikke betaler lønn

Arbeidstakere opplever noen ganger at de ikke mottar lønn til riktig tid av arbeidsgiver. Det kan skyldes flere forhold at lønn ikke blir betalt. Eksempelvis kan det skyldes systemfeil, en misforståelse eller at arbeidsgiver ikke kan betale.

Først bør arbeidstaker ta kontakt med arbeidsgiver for å finne ut hvorfor lønn ikke blir utbetalt. Denne artikkelen tar for seg de tilfeller hvor arbeidsgiver ikke kan betale lønn på grunn av manglende betalingsevne.

Skriftlig påkrav

Når arbeidsgiver ikke betaler lønn og det er klart at dette skyldes betalingsproblemer hos arbeidsgiver bør arbeidstaker sørge for at korrespondansen med arbeidsgiver skjer skriftlig og på en saklig måte.

Arbeidstaker bør da så fort som mulig sende et påkrav til arbeidsgiver og be om at ubetalt lønn blir utbetalt straks, og senest innen en eller to uker. Påkravsbrevet bør sendes med rekommandert post slik at man er sikkert på at dette faktisk kommer frem til arbeidsgiver. Videre må påkravet angi beløpet, hva kravet gjelder og det må angis hvilken periode det gjelder for.

Konkursvarsel

Betaler ikke arbeidsgiver lønnen innen fire uker etter at påkravsbrev ble sendt er neste steg å sende konkursvarsel til arbeidsgiver.

Innhold i konkursvarsel:

• Beløp, hva kravet gjelder og periode for kravet
• Betalingsfrist på to uker fra konkursvarselet er forkynt
• Henvisning til tidligere tilsendt påkrav
• Opplysning om at hvis ikke kravet betales innen to uker, kan man begjære konkurs etter konkursloven § 63
• Gjøre arbeidsgiver oppmerksom på at insolvens antas å foreligge når det ikke betales etter at konkursvarselet
• Konkursvarselet skal sender du til hovedstevnevitne, som er lensmannen i mindre kommuner, i den kommunen arbeidsgiver har sitt hovedkontor.

Konkursbegjæring

Når betaling uteblir etter at fristen i konkursvarselet er forkynt for arbeidsgiver, kan det sendes konkursbegjæring til tingretten hvor arbeidsgiver har sitt hovedkontor. Konkursbegjæringen sendes til Oslo byfogdembete for det tilfellet at arbeidsgivers hovedkontor ligger i Oslo.

Konkursvarselet skal angi at påkrav  er  forkynt for arbeidsgiver  med  varsel om at konkurs blir begjærts etter konkursloven § 63 dersom betaling ikke er mottatt. Videre må kravbeløpets størrelse og periode oppgis, samt forfallstidspunktet for lønnen.

Sammen med konkursbegjæringen må det vedlegges kopi av påkrav og konkursvarsel. Sammen med firmaattest for arbeidsgivers  og bekreftelse på arbeidsforhold (for eksempel arbeidsavtale eller tidligere mottatt lønnsslipp). Du finner mer om hvordan begjære arbeidsgiver konkurs i vår artikkel “Begjære arbeidsgiver konkurs – når og hvordan”.

Hva koster det å begjære arbeidsgiver konkurs?

Normalt må den som begjærer konkurs betale et gitt beløp til tingretten, som en sikkerhet for den senere bobehandlingen. Når arbeidsgiver ikke betaler lønn og arbeidstaker begjærer konkurs vil imidlertid dette ikke gjelde. I slike tilfeller er det Staten som står for sikkerhetstillelsen.

Arbeidstakers utgifter i forbindelse med konkursbegjæring som faller inn under ordningen er  kostnader til: påkrav, konkursvarsel og konkursbegjæring.

Når arbeidsgiver er konkurs

Er arbeidsgiver konkurs  kan arbeidstaker søke dekning av lønn, feriepenger med videre av den statlige lønnsgarantiordningen. Hele eller deler av kravet kan også dekkes av konkursboet hvis det er midler til fordeling ved avslutning av bobehandlingen.

Det er viktig at arbeidstaker ikke venter for lenge med å starte prosessen med å kreve ubetalt lønn. 

Mer om lønnskrav og hvordan søke dekning av lønn og feriepenger når arbeidsgiver har gått konkurs kan blant annet leses i våre artikler “Lønnskrav i konkursbo” og “Når arbeidsgiver går konkurs – lønnsgarantiordningen“.