Pliktdelsarv

I de tilfellene hvor avdøde etterlater seg livsarvinger vil disse ha krav på en bestemt andel av arven. Pliktdelsarven for barna, eller deres etterkommere hvis barna er døde, vil utgjøre 2/3 av dødsboet, jf. arveloven § 29. Det er imidlertid visse beløpsmessige begrensninger.

Hva er bakgrunnen for pliktdelsreglene?

Bakgrunnen for pliktdelsreglene er at dette sikrer en viss forutberegnelighet for arvelaterens nærstående, samt at reglene bidrar til å prioritere barna og hindrer til en viss grad forfordeling av barna. Den frie 1/3 av formuen kan imidlertid benyttes til å forfordele et av barna om ønskelig.

Pliktdelsarven utgjør 2/3 av dødsboet, men ikke mer enn 1 million kroner for hver av disse. For fjernere livsarvinger enn barn er beløpet kr 200 000 for hver av disse.

Forslag til ny arvelov

Dette lovforslaget skal behandles av Stortinget i første halvpart av 2019 hvor pliktdelsarven er foreslått økt fra 1 million kroner til 25 G (folketrygdens grunnbeløp), som per 1. mai 2018 utgjør kr 96 883. Dette betyr at pliktdelen er foreslått økt til ca. kr 2,4 millioner. Disse endringene er imidlertid foreløpig ikke vedtatt. Videre er den særlige beløpsbegrensningen for fjernere livsarvinger enn egne barn foreslått fjernet.

Det er dessuten et forslag om at det skal være mulig å testamentere bort bestemte eiendeler, også dersom eiendelen er mer verdt enn arvingens andel av arven. I så fall må arvingen betale det overskytende til boet. Dette er ikke mulig etter dagens regler.

Når det gjelder arverett for ektefeller og samboere videreføres i forslaget dagens regler nærmest uforandret.

Det er foreslått en periode med overgangsregler på et år fra ikrafttredelsestidspunktet. Det betyr i korte trekk at gamle testamenter vil være gyldige i ett år etter at loven trer i kraft. Antagelig vil det være behov for å endre en del testamenter som er satt opp etter dagens regler.

Forholdet mellom pliktdelsarv og testament

Arvelater kan som følge av pliktdelsreglene uten særlig hjemmel kun disponere over 1/3 av arven med testament. Dette innebærer at arvelateren til fordel for andre enn livsarvingene overhodet ikke kan disponere over boets aktiva utover den fri 1/3. Arvelateren kan således ikke testamentere bort eiendom som utgjør mer enn en 1/3 av boets verdi, mot at livsarvingene får kompensasjon i penger. Som en særlig hjemmel kan det nevnes samtykke fra livsarvingene.

Et testament som inneholder disposisjoner som er i strid med arvelovens ufravikelige regler om pliktdelsarv, vil være helt eller delvis ugyldig.

Forholdet mellom pliktdelsarv og ektefellens minstearv

Dersom arvelateren har en ektefelle, vil dennes krav på minstearv utgjøre ¼ av avdødes formue, eller minst 4 G på tidspunktet for dødsfallet. Ektefellens minstearv gjelder uavhengig av hvilken formuesordning ektefellene hadde avtalt, dvs. om det er felleseie eller særeie, har ingen innvirkning på arveretten.

En ektefelles minstearv har prioritet foran livsarvingenes pliktdelsarv. Dersom arvelateren har liten formue kan dette medføre at pliktdelsarven blir redusert eller bortfaller helt.

Dersom du har spørsmål om pliktdelsarv, må du gjerne kontakte våre erfarne advokater.