Aleris-dom

SEIER TIL ARBEIDSGIVER I ALERIS-SAKEN? FORELØPIG AVKLARING OM GRENSEDRAGNINGEN MELLOM ARBEIDSTAKER OG SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE

 Oslo tingrett har avsagt dom i et gruppesøksmål anlagt mot Aleris Ungplan & BOI AS, del av helsekonsernet Aleris Helse (nå Stendi). Dommen er fremdeles ikke publisert i sin helhet, men utdrag fra den tyder på at Aleris, arbeidsgiveren, i stor grad har blitt hørt med sin argumentasjon.

24 omsorgsarbeidere hadde anlagt søksmål med anførsel om at de skulle ha vært ansatt som ordinære arbeidstakere, mens de i stedet har fungert som tilknyttede selvstendige næringsdrivende. Alle omsorgsarbeiderne har vært medlemmer i Fagforbundet og saksøkerne har fått bistand fra Fagforbundet i forbindelse med søksmålet.

Aleris har på sin side hevdet at det var ønskelig for saksøkerne å jobbe som selvstendig næringsdrivende, blant annet fordi de derfor har fått høyere godtgjørelse enn de ville ha fått ved vanlig lønnsutbetaling.

Konsekvensen av omsorgsarbeidernes krav om å skulle være tilknyttet som ordinære arbeidstakere, ville vært at saksøkerne da skulle hatt utbetaling av tarifftillegg, overtidstillegg, krav på ferie og krav på innmelding i bedriftens tjenestepensjonsordning mv. Med andre ord – de skulle hatt tilgang til goder som tilbys ansatte i bedriften. Mange av godene er også påkrevd av dagens lovverk for arbeidstakere. Tvistesummen i saken var i overkant av én million kroner per saksøker – til sammen ca. 35 MNOK.

Den avsagte dommen er kompleks og gir bare saksøkerne delvis medhold i de fremsatte kravene: Aleris ble frikjent for kravene fra 11 av 24 saksøkere og kun 4 saksøkere ble vurdert til å ha fast ansettelse. I de tilfellene saksøkerne nådde frem med sitt krav om å bli ansett for å være arbeidstakere, ble det kun tilkjent lavere erstatningsbeløp enn det som opprinnelig var krevd. Retten har imidlertid kun valgt å tilkjenne ca. 1,1 MNOK totalt for alle saksøkere. Det tilkjente beløpet utgjør derfor en svært lav prosent av det opprinnelige kravet. Samlet sett er det mulig å karakterisere dommen som en foreløpig seier for arbeidsgiver – i hvert fall delvis.

Man kan derfor stille seg spørsmål om grensedragningen mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende nå er avklart i større grad? For det første er det viktig å presisere at tingrettsdommer i mindre grad har prejudikatsvirkning. Videre, så er dommen avsagt med dissens, noe som bidrar til å svekke en eventuell prinsipiell verdi. Endelig er den heller ikke rettskraftig avgjort.

Avgjørelsen av det svært sentrale spørsmålet om grensedragningen mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, kan derfor bli en annen dersom dommen skulle bli anket.