Etteroppgjør av overtidstillegg og feriepenger ved feilklassifisering av selvstendige oppdragstakere

Når en selvstendig oppdragstaker i realiteten er en arbeidstaker, begynner ikke foreldelsesfristen for feriepenger å løpe før oppdrags-/arbeidsforholdet er opphørt. Da skal medarbeideren også ha betalt for all arbeidstid og tillegg for bl.a. overtid ved arbeid utover arbeidsmiljølovens normalarbeidstid hvis det ikke er avtalt annen kompensasjon. Dette har Høyesterett bestemt.

Avgrensning selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere

Hvis en selvstendig næringsdrivende oppdragstaker løpende stiller sin personlige arbeidskraft til oppdragsgiverens disposisjon og er underordnet oppdragsgiverens styring, ledelse og kontroll, skal det legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold hos oppdragsgiveren. Med mindre oppdragsgiveren gjør det overveiende sannsynlig at det likevel foreligger et selvstendig oppdragsforhold, se nærmere her.

Ved slik reklassifisering kan medarbeideren kreve etteroppgjør som omfatter bl.a. feriepenger, tjenestepensjon, overtidstillegg og andre lønnstillegg fra oppdragsgiveren som reell arbeidsgiver. Det kan også utløse krav om arbeidsgiveravgift fra skatteetaten og andre erstatningskrav.

Feriepengekrav foreldes ikke uten videre etter tre år

Når oppdragsavtaler omklassifiseres til arbeidsavtaler, får bl.a. ferielovens regler anvendelse. Feriepengekravet skal da i utgangspunktet bygge på hva som er fakturert av honorarer under oppdragsavtalen.

Etter foreldelsesloven hovedregel foreldes krav tre år etter at de tidligst kunne kreve å få oppfyllelse. Treårsfristen for foreldelse av feriepenger begynner likevel ikke å løpe før oppdrags- eller  arbeidsforholdet er opphørt iht. ferieloven § 11 nr. 3.  

I praksis kan en oppdragstaker som fortsatt er i oppdrag uten tilstrekkelig selvstendighet, kreve feriepenger beregnet av alt honorar som er fakturert både fire, fem og flere år tilbake i tid.

Betaling for alle arbeidede timer, overtidstillegg og mulige ulempetillegg

Det skal da også foretas etteroppgjør etter arbeidsmiljølovens regler for arbeid som en feilklassifisert arbeidstaker har utført. Et økonomisk etteroppgjør må da vurderes ut fra denne lovens reglene om arbeidstid og overtidsbetaling. Hvis oppdragsgiverens egne ansatte får betalt tillegg for ubekvem arbeidstid som følge av tariffavtale eller på annet grunnlag, kan etteroppgjøret også omfatte slike tillegg.

Unntak kan likevel gjelde dersom det honoraret som allerede er betalt, helt eller delvis kompenserer for de kravene som er fremsatt. Det må da gjøres et fradrag slik at overkompensasjon unngås. Slike mulige fradrag må bero på en konkret vurdering i den enkelte sak. Bevisbyrden for overkompensasjon ligger i så fall hos arbeidsgiveren.

I praksis betyr dette for det første at medarbeideren kan kreve betaling av avtalt timepris for alle arbeidede timer.

For det andre vil medarbeideren kunne kreve overtidstillegg for tid arbeidet utover arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid. Normalt ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av syv dager.

Andre ulempetillegg enn overtidstillegg følger ikke av arbeidsmiljøloven. Men hvis oppdragsgiveren følger en tariffavtale, vil også tariffavtalens ulempetillegg kunne kreves.  

Krav om etterbetaling av lønn, overtidstillegg og andre tillegg foreldes etter foreldelseslovens regler. I praksis rundt tre år etter at arbeidet ble utført.

Hva bør du gjøre?

Som oppdragsgiver bør du nøye vurdere om virksomhetens selvstendige oppdragstakere virkelig har nødvendig selvstendighet. Hvis dette er tvilsomt bør oppdragsavtalen avsluttes eller oppdragstakeren ansettes.

Som oppdragstaker uten tilstrekkelig selvstendighet i oppdrag bør i første omgang ta dette opp med oppdragsgiveren. Hvis dere ikke kommer til en felles forståelse kan det være lurt å søke juridisk bistand. Sammen kan vi da konkret vurdere både oppdragsavtalens karakter og konsekvensene av en mulig feilklassifisering.