Kan arbeidsgiver gjennomføre lønnstrekk grunnet standardklausul i arbeidsavtale?

Det klare utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven § 14-15 er at arbeidsgiver ikke kan foreta lønnstrekk.

I arbeidsmiljøloven § 14-15, tredje ledd bokstav a til f er det seks unntak. Etter arbeidsmiljøloven § 14-15 3. ledd bokstav c kan arbeidsgiver foreta trekk i lønn «når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale». 

Mange arbeidsavtaler har en standardklausul som gir arbeidsgiver rett til å gjennomføre lønnstrekk ved senere lønnsutbetaling ved for mye utbetalt lønn, og mange arbeidsgivere er nok av den oppfatning at det er tilstrekkelig til at det kan gjennomføres lønnstrekk. Men er en generell standardklausul arbeidsavtalen tilstrekkelig til at lønnstrekket lovlig kan gjennomføres?

Krav om skriftlig forhåndsavtale

En avtale om lønnstrekk må være skriftlig og den må være inngått før lønnstrekket gjennomføres. Arbeidsavtaler skal inngås skriftlig og inngås normalt før utbetaling av lønn skjer. Isolert sett oppfyller derfor en standardklausul om lønnstrekk ved for mye utbetalt lønn i en arbeidsavtale kravet til skriftlig forhåndsavtale.

I en sak som nylig ble behandlet av Høyesterett (HR-2021-2532-A) var spørsmålet om det etter loven er tilstrekkelig at avtalen gir arbeidsgiver en generell trekkadgang ved fremtidige feilutbetalinger, eller om det kreves at avtalen regulerer en mer konkret trekksituasjon.

Høyesterett konkluderer med at den skriftlige avtalen må konkretisere det aktuelle lønnstrekket. For trekk som skyldes uriktige lønnsutbetalinger, må avtalen da i praksis være inngått enten i forbindelse med feilutbetalingen eller etterpå. Det vil si at arbeidsgiver som feilutbetaler lønn, må gå i dialog med arbeidstakeren før lønnstrekk gjennomføres.

Arbeidstakeren kan ha plikt til å betale tilbake det han har fått for mye, selv om arbeidsgiveren ikke kan gjennomføre lønnstrekk. Dersom arbeidstaker motsetter seg lønnstrekket, er arbeidsgiver henvist til å ta ut et alminnelig søksmål mot arbeidstaker med krav om tilbakebetaling etter reglene om condictio indebiti.

Hvilke lønnstrekk kan avtales i arbeidsavtalen?

Arbeidstakere skal kunne ha forutsigbarhet ved lønnsutbetalingene. Dersom det skal gjennomføres lønnstrekk, må trekkene må derfor være konkretiseres på tidspunktet arbeidsavtalen inngås.

En avtale som for eksempel gir arbeidsgiveren anledning til lønnstrekk for å dekke avtalte husleie- eller kantinekostnader arbeidstakeren løpende pådrar seg, bør kunne inngås allerede i arbeidsavtalen. Tilsvarende dersom arbeidstaker tar ut varer i bedriften. I disse tilfellene har arbeidstaker forutsigbarhet.

Grunnlaget for tilbakebetalingskravet er condictio indebiti

Arbeidsgivers krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt lønn vil reguleres av de ulovfestede reglene om condictio indebiti. Tilbakebetalingskravet avgjøres etter en konkret rimelighetsvurdering, hvor korreksjonshensynet må veies opp mot oppgjørshensynet.

Korreksjonshensynet er hensynet til at betaleren bør kunne korrigere et uriktig oppgjør, mens oppgjørshensynet er hensynet til at betalingsmottaker bør kunne anse oppgjøret som avsluttet og riktig.

Ettersom regelen er skjønnsmessig, vil det ofte være vanskelig å fastslå om det foreligger et tilbakesøkningskrav, og eventuelt hvor langt det rekker. Ved vurderingen skal det tas hensyn til fordringens art. Normalt vil det tale mot tilbakebetaling dersom betalingen er lønn og andre leveomkostninger.

Det er viktig å huske at det kun er tilbakebetalingskravet som reguleres av læren om condictio indebiti. Condictio indebiti gir ingen rett til å foreta lønnstrekk. Det er uttømmende regulert i arbeidsmiljøloven § 14-15.