Arbeidstid

Stadig flere saker om arbeidstid skaper vanskeligheter for bedriftene. Nedenfor finner du derfor seks råd knyttet til arbeidstid.

 

 

 

 

Reglene om arbeidstid er vanskelige å praktisere både for ansatte og ledelse.

Stadig flere saker om arbeidstid skaper vanskeligheter for bedriftene. Nedenfor finner du derfor seks råd knyttet til arbeidstid.

1. Enkelte ansatte ønsker tilleggsarbeid for å øke inntekten. Dette gjelder spesielt ansatte som ikke har sin ordinære bolig i nærheten av arbeidsplassen. Ikke sjelden inngås det avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om arbeid ut over alminnelig arbeidstid hvor den ansatte frasier seg retten til overtidsbetaling. Slike avtaler skal aldri inngås av arbeidsgiver. For det første kan ulovlig arbeidstidsordninger medføre anmelder fra Arbeidstilsynet, noe som fører til bøter og straff både for selskapet og for selskapets ledelse. Dernest har avtalene ingen juridisk betydning. En ansatt som har arbeidet overtid har krav på overtidsbetaling selv om han skriftlig har frasagt ser retten til overtidsbetaling.
2. Overtid kan ikke være fast. Det må foreligge særlige tidsavgrensede behov.
3. Fleksibel arbeidstid kan være fordelaktig både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Dersom partene blir enige om lenger arbeidstid i enkelte perioder, skal dette nedtegnes skriftlig i en avtale mellom partene. Vaktlisten kan fungere som skriftlig avtale. Den bør da signeres av en representant for de ansatte. Det bør fremgå av ansettelsesavtalen at det bare betales for overtid i de tilfeller hvor overtid er pålagt av en overordnet. Av og til dukker det opp saker hvor en ansatt fremlegger lønnsslipper hvor det fremgår at han har arbeidet ut over ordinær overtid måneder eller år tilbake i tid. I ettertid kan det være vanskelig å finne ut om overtiden var et resultat av et pålegg eller om den ansatte selv valgte å arbeide ut over ordinær arbeidstid. Bedriften bør derfor ikke betale for arbeidstid som ikke er avtalt i det en slik betaling senere kan bli påberopt som overtid.
4. Pauser skal avmerkes på vaktlisten. Dersom den ansatte har tilbud om et pauserom og den ansatte, om ønskelig, kan forlate bedriften i pausen, anses ikke pausen som arbeidstid. I noen bedrifter betaler man for pauser. Selv om det betales for pauser, regnes perioden ikke som arbeidstid i forhold til reglene om arbeidstid hvis den ansatte kan forlate bedriften i pausen.
5. Arbeidsgiver må ikke bare påse at den daglige arbeidstid ikke er for lang. Arbeidsgiver må også påse at arbeidstiden ikke er for lang over en syv dagers periode.
6. Reglene om arbeidstid gjelder ikke for ansatte i ledende stilling eller for ansatte med særlig selvstendig stilling. Det er ikke uvanlig at partene blir enige om å definere en stilling som ledende eller som særlig selvstendig uten at lovens vilkår faktisk er oppfylt. Når disse avtaler skal inngås, må arbeidsgiver derfor påse at stillingens innhold faktis er forenlig med at stillingen er ledende eller selvstendig.

Spørsmål: De ansatte ved resepsjonen i Lillevik Hotel ønsket vaktlister hvor de gikk av vakt kl. 23.00. og startet den påfølgende dag kl. 07.00. På den måte fikk de en lenger friperiode etter at den tidlige vakten var avsluttet. HMS leder Holm påsto at ordningen var ulovlig.

Svar: Det følger av arbeidsmiljølovens § 10-8 at det skal være 11 timer sammenhengende fri mellom to vakter. Bare i bedrifter som har tariffavtale, kan den arbeidsfri perioden reduseres til 8 timer hvis det inngås avtale med tillitsvalgte.