Internasjonal familierett

Avstanden over landegrensene er stadig mindre ettersom vi reiser, studerer og jobber mer utenlands. På reisen møter enkelte av oss kjærligheten og internasjonale ekteskap inngås. Så lenge ekteskapet består kommer ikke internasjonale familierettslige problemstillinger på spissen.

Dersom ektefellene flytter fra hverandre, er imidlertid problemstillingene mange. Hvilket lands regler gjelder for skilsmissen? Hvordan skal formuen deles? I hvilket land skal barna bo? Hva med barnebidrag?

Inngåelse av ekteskap

Ved inngåelse av ekteskap etter utenlandsk rett må dere undersøke med aktuelle myndigheter hvilken dokumentasjon som kreves. Ved ekteskap med utenlandsk statsborger i hans hjemland, bør det sjekkes med Skatteetaten om de godkjenner ekteskapet. Dette er særlig et problem ved ekteskap i land utenfor EU med statsborger utenfor EU. Det er praktisk å kjenne til at det foreligger enkelte særlige nordiske bestemmelser, mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige på familierettens område.

Separasjon/skilsmisse

Ved oppløsningen av et internasjonalt ekteskap oppstår spørsmålet om tilknytningen til Norge er slik at skilsmissen kan foregå her i landet og om norske regler kan følges.

Dersom ektefellene er bosatt utenfor Norge, følger det av ekteskapsloven at de i utgangspunktet ikke kan søke skilsmisse her. Det er forutsatt at de kan søke skilsmisse i det landet de bor. Men det er unntak hvor tilknytningen til Norge likevel gir adgang til å søke skilsmisse her. Kan søknad om skilsmisse fremmes i Norge, vil norske regler om selve den formelle oppløsningen av ekteskapet brukes.

I Norge kreves normalt ett år separasjonstid. Det må ikke oppgis noen grunn for å få skilsmisse, og årsaken har ingen betydning for det økonomiske oppgjøret. Det er viktig å vite at dette varierer fra land til land. Er det slik at utroskap er skilsmissegrunn i landet du bor, men kan det også medføre at du mister retten til ektefellebidrag?

Den økonomiske delingen

Det har stor betydning hvilket lands rett som legges til grunn for skifteoppgjøret. Reglene kan variere betydelig fra land til land, det gjelder også for andre europeiske land vi normalt sammenlikner oss med. Advokater vil vurdere hva som er mest fordelaktig for sin klient og det har ofte betydning å være tidligst ute. En ektefelle kan miste muligheten til å fremme sak i det mest fordelaktige landet dersom den andre ektefellen har vært raskere ute – dette omtales ofte som «race to the court».

Dersom sak kan fremmes for norsk domstol, vil man for delingen av formuen velge de lovregler som følger av ekteparets «første felles bostedsland» etter vielsen. Dette betyr i utgangspunktet at dersom ektefellene flytter til et annet land senere i ekteskapet, er det fortsatt første bostedslandet sine regler som følges.

Hovedtrekk i den økonomiske delingen etter norsk rett

Ektefellene kan i enkelte tilfeller i forkant inngå en avtale om hvilke lands regler som skal følges ved en eventuell skilsmisse. I Norge må det gjøres ved ektepakt. Det er viktig at advokat kontaktes slik at det blir gjort korrekt. Det er praktisk å gi en kort oversikt over hovedlinjene for skiftet etter norsk rett slik at det er enklere å orientere seg om hvilke regler man ønsker å følge.

Når det gjelder deling av den ekteskapelige formuen i Norge er hovedregelen likedeling. All formue som eksisterer hos ektefellene summeres. Deretter gjøres det fradrag for all gjeld. Etter dette fremkommer det et netto beløp som deles med en lik del på hver av ektefellene. Dette gjelder formue ervervet under ekteskapet. Vi gjør oppmerksom på at partene kan avtale særeie som endrer på dette og at det må skje i ektepakts form.

Skjevdeling er et av delingsprinsippene ved siden av likedelingsprinsippet. Skjevdeling er en verdiregel som går ut på at verdier brakt inn i ekteskapet eller mottatt ved arv eller gave fra andre enn ektefellen kan kreves holdt utenfor skiftet. Videre må skjevdelingskravet være i behold eller ombyttet i andre gjenfinnelige formuesgjenstander for at skjevdelingskravet skal stå seg. Er formuesverdien forbrukt er skjevdelingskravet tapt. Videre kan det gå tapt ved urimelige resultat hvor begge ektefellers innsats og ekteskapets lengde blant annet kommer inn i vurderingen. Når det gjelder ektefellebidrag er det tatt med nedenfor om barnebidrag.

Barnefordeling – barnebidrag

Dersom ektefellene har barn og det oppstår tvist omkring foreldreansvar, fast bosted og samværsrett, må det også her avklares om sak kan anlegges i Norge, hvilke lovregler som i tilfellet gjelder og hvorvidt en eventuell utenlands avgjørelse får betydning her i landet.

Hvorvidt en sak om barnet kan gå for norsk domstol vil i utgangspunkt avhenge av om den forelder det anlegges sak mot eller barnet er bosatt i Norge. Dersom sak kan fremmes her i landet, skal norske regler brukes.

Hvorvidt en utenlands avgjørelse vil få betydning her i landet, vil bli vurdert i den enkelte sak. Der det ikke foreligger noen avtale om anerkjennelse mellom landene, vil det bero på en vurdering fra domstolen hvor momenter som hensynet til barnets beste blir tillagt betydning.

Merk deg at norske bestemmelser hva gjelder ektefellebidrag og barnebidrag er relativt restriktive. For ektefellebidrag er det tilfellet både for om det tilkjennes ektefellebidrag, nivået og varigheten. Når det gjelder barnebidrag er nivået etter norske regler relativt moderat sammenlignet med andre land vi ofte sammenlikner oss med. For de tilfeller hvor ektefellebidrag og barnebidrag skal fastsettes i Norge og en part bort i utlandet, vil nivået alltid bli fastsatt skjønnsmessig. Da vil også levekostnader i det landet den bidragspliktige bor bli tatt hensyn til.

Barnebortføring

Den mest dramatiske konsekvensen av brudd ved internasjonale ekteskap er barnebortføring. En barnebortføringssak er ofte tidkrevende, og har konsekvenser for relasjonen til barnet grunnet manglende kontakt. Norge har tiltrådt to internasjonale konvensjoner om barnebortføring, Haag- og Europakonvensjonen. Hensikten med konvensjonene er å forhindre barnebortføring og gi regler dersom ulovlig barnebortføring finner sted.

Hovedregelen er at ulovlig bortførte barn under 16 år skal tilbakeleveres straks. For barn bosatt i Norge vil det være ulovlig barnebortføring når en av foreldrene tar barnet ut av landet i strid med bestemmelsene om foreldreansvar i barneloven. Kort fortalt gjelder følgende: Når partene har felles foreldreansvar må de være enige dersom barnet skal flytte til et annet land.

Dersom du har foreldreansvaret alene kan du i utgangspunktet flytte utenlands uten samtykke, men må varsle den andre part med samværsrett minst 6 uker før flytting. Du kan ikke reise med barnet til utlandet på ferie eller flytte dersom du ikke har del i foreldreansvaret uten godkjennelse av den andre forelderen med foreldreansvar.

Arverettslige problemstillinger

Det nevnes kort at arverettslige forhold også bør vurderes ved internasjonale ekteskap. Som nevnt ovenfor er hovedregelen i familieformueretten at man følger lovregler i «første felles bostedsland». I arveretten er hovedregelen at det er lovreglene i landet hvor arvelateren var bosatt da han døde som er avgjørende. Noe annet vil være tilfellet for fast eiendom som følger regler i landet eiendommer ligger. Det kan da oppstå situasjoner der den ekteskapelige formuen skal fordeles etter retten i ett land, mens arven skal fordeles etter arvereglene i flere andre land.

Gjennomføring av utenlandsk avgjørelse i Norge

Merk deg at en sentral problemstilling er om en utenlandsk avgjørelse på familierettens område vil godkjennes her i Norge. Dette er kompliserte spørsmål om såkalt litispendens og tvangskraft, som vi ikke går inn på her.

Oppsummering

Det er mange og kompliserte problemstillinger som oppstår i forlengelsen av internasjonale ekteskap. Ved å ha kunnskap om og være bevisst disse ekstra utfordringene, vil usikkerhet og stridigheter begrenses. Ektepakt og testament kan i denne forbindelse være nyttige verktøy. Sørg for å få kompetent juridisk bistand.