Når arbeidsgiver ikke betaler lønn

Arbeidstakere kan oppleve at de ikke mottar lønn til riktig tid av arbeidsgiver. Det kan skyldes flere forhold at lønn ikke blir utbetalt. Eksempelvis kan det skyldes systemfeil, en misforståelse eller at arbeidsgiver ikke kan betale.

I første omgang bør arbeidstaker i slike situasjoner ta kontakt med arbeidsgiver for å finne ut hva som er årsaken til at lønn ikke blir utbetalt. Denne artikkelen tar for seg de tilfeller hvor arbeidsgiver ikke kan betale lønn på grunn av manglende betalingsevne.

Skriftlig påkrav

Når arbeidsgiver ikke betaler lønn og det er klart at dette skyldes betalingsproblemer hos arbeidsgiver bør arbeidstaker sørge for at korrespondansen med arbeidsgiver skjer skriftlig og på en saklig måte.

Arbeidstaker bør da så fort som mulig sende et påkrav til arbeidsgiver og be om at ubetalt lønn blir utbetalt straks, og senest innen en eller to uker. Påkravsbrevet bør sendes med rekommandert post slik at man er sikkert på at dette faktisk kommer frem til arbeidsgiver. Videre må påkravet angi beløpet, hva kravet gjelder og det må angis hvilken periode det gjelder for.

Konkursvarsel

Hvis arbeidsgiver ikke betaler lønnen innen fire uker etter at påkravsbrev ble sendt er neste steg å sende konkursvarsel til arbeidsgiver.

Innhold i konkursvarsel:

• Beløp, hva kravet gjelder og periode for kravet
• Betalingsfrist på to uker fra konkursvarselet er forkynt
• Henvisning til tidligere tilsendt påkrav
• Opplysning om at hvis ikke kravet betales innen to uker, gir det tilgang til å begjære konkurs etter konkursloven § 63
• Gjøre arbeidsgiver oppmerksom på at insolvens antas å foreligge når betaling uteblir etter at konkursvarsel er sendt

Konkursvarselet skal sendes til hovedstevnevitne, som er lensmannen i mindre kommuner, i den kommunen arbeidsgiver har sitt hovedkontor.

Konkursbegjæring

Når betaling uteblir etter at fristen i konkursvarselet er forkynt for arbeidsgiver, kan det sendes konkursbegjæring til tingretten hvor arbeidsgiver har sitt hovedkontor. Konkursbegjæringen sendes til Oslo byfogdembete for det tilfellet at arbeidsgivers hovedkontor ligger i Oslo.

Konkursvarselet kan angi at påkrav er sendt, og at arbeidsgiver har fått forkynt konkursvarsel hvor det er varslet om at konkurs begjæres etter konkursloven § 63 dersom betaling uteblir. Videre må kravbeløpets størrelse og periode oppgis, samt forfallstidspunktet for lønnen.

Sammen med konkursbegjæringen må det vedlegges kopi av påkrav og konkursvarsel. Videre må firmaattest for arbeidsgivers virksomhet legges ved, samt bekreftelse på arbeidsforhold (for eksempel arbeidsavtale eller tidligere mottatt lønnsslipp). Du kan lese mer om hvordan begjære arbeidsgiver konkurs i vår artikkel «Begjære arbeidsgiver konkurs – når og hvordan».

Hva koster det å begjære arbeidsgiver konkurs?

Normalt må den som begjærer konkurs betale et gitt beløp til tingretten, som en sikkerhet for den senere bobehandlingen. Når arbeidsgiver ikke betaler lønn og arbeidstaker begjærer konkurs vil imidlertid dette ikke gjelde. I slike tilfeller er det Staten som står for sikkerhetstillelsen.

Arbeidstakers utgifter i forbindelse med konkursbegjæring er begrenset til det det vil koste å sende påkrav, konkursvarsel og konkursbegjæring.

Når det er åpnet konkurs hos arbeidsgiver

Når det er åpnet konkurs hos arbeidsgiver kan arbeidstaker søke dekning av lønn, feriepenger med videre av den statlige lønnsgarantiordningen. Hele eller deler av kravet kan også dekkes av konkursboet hvis det er midler til fordeling ved avslutning av bobehandlingen.

Det er viktig at arbeidstaker ikke venter for lenge med å starte prosessen med å kreve ubetalt lønn. Når arbeidsgiver er tatt under rettens behandling som konkursbo er det ikke alle eldre krav som blir utbetalt.

Mer om lønnskrav og hvordan søke dekning av lønn og feriepenger når arbeidsgiver har gått konkurs kan blant annet leses i våre artikler «Lønnskrav i konkursbo» og «Når arbeidsgiver går konkurs – lønnsgarantiordningen«.