• Hjem
  • arbeidsrett
  • Permittering
  • Permittering i arbeidsforhold – Manglende vaksinering som et utvelgelseskriterie – særlig coronavaksine

Permittering i arbeidsforhold – Manglende vaksinering som et utvelgelseskriterie – særlig coronavaksine

Pandemien synes å avtal og restriksjonene blir mindre strengere. Om noen tid kan det skje at Ciovid-19 anses for å være like alminnelig og lite farlig som en alminnelig influensa. Imidlertid kan spørsmålet om manglende vaksinering kan være et argument for at en ansatt blir valgt ut blant de som tas ut i  permittering.

Permittering

Permittering medfører at arbeidsgivers plikt il å tilby arbeidstaker arbeid og lønn bortfaller og på samme måte at arbeidstakers rett og plikt til arbeid helt eller delvis bortfaller.

Det er særlig ved bortfall av inntekter manglende omsetning eller hindringer ved produksjon som gir et grunnlag for at arbeidsgivere helt eller delvis kan permittere arbeidstakere.

Hverken i arbeidsmiljøloven eller andre lover er permittering regulert slik at dette anses for å være såkalt ulovfestet. Et unntak er regulering i permitteringslønnsloven som sier noe om arbeidsgivers lønnsplikt i arbeidsgiverperioden og hvordan det offentlige etter dette overtar lønnsplikten.

Regler om permitteringer er ofte inntatt i avtaler mellom partene i arbeidslivet (tariffavtaler) og særlig vises det til Hovedavtalen mellom NHO og LO.

I en utvelgelsesprosess, med delvis permittering, skal arbeidsgiver gjøre et utvalg blant aktuelle arbeidstakere. Da må det legges saklige vurderinger til grunn og de må være fastsatt før det avgjøres hvem som skal permitteres. I Hovedavtalen er ansiennitetsprinsippet det viktigste kriteriet. Andre momenter som alder, helse, faglig dyktighet (kompetanse), økonomiske forhold kan også være en del av totalvurderingen arbeidsgiver må fatte i utvelgelsen av hvem som skal få det svært ubehagelige varselet om permittering.

Uvaksinerte

Det kan tenkes at det også i andre typer pandemier enn covid 19 eller smittsomme sykdommer, som kan medføre at arbeidsgivere på et saklig grunnlag kan velge arbeidstakere som ikke har vaksinert seg.

Utgangspunktet er at hvis en skal legge vekt på vaksinestatus må denne nødvendigvis være kjent og manglende vaksinering må utgjøre en særlig risiko på enkelte arbeidsplasser. Dette enten fordi en eventuell smitte kan medføre særlig fare for andre eller fordi smitte på enkelte arbeidsplasser kan ha særlige sikkerhetsmessige og/eller økonomiske konsekvenser.

I helsesektoren vil en ansatt som ikke er vaksinert og hvor dette vil medføre større smitterisiko enn de som er vaksinert kunne permitteres på et slikt grunnlag. På et aldershjem eller på sykehus vil det til enhver tid være eldre mennesker eller pasienter som har en svekket helse og hvor et smitteutbrudd vil kunne være svært alvorlig for den enkelte.

Også ved samfunnviktige arbeidsplasser som på oljeinstallasjoner, elektrisitetsverk vil det kunne være et saklig grunnlag å velge en ut i permitteringen som ikke er vaksinert. Spesielt vil det være hvis de ansatte jobber og bor svært tett. Konsekvensen ved et smitteutbrudd på en slik arbeidsplass vil kunne ha svært store konsekvenser for Norges sikkerhet og økonomi. Det vil også kunne antas at Norge under en pandemi vil være ekstra sårbart og da vil terskelen for å akseptere manglende vaksinering  som et utvalgskriterium være tilsvarende lav.

Så vidt meg bekjent foreligger det ingen rettspraksis hvor spørsmålet om vaksinasjon eller ikke har vært et argument for hvem som skal permitteres. Men vi kan regne med at det vil komme.

Regler for permittering

Hva er permittering?

Med permittering menes at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans hos virksomheten.

I motsetning til ved oppsigelse består arbeidsforholdet i permitteringsperioden. Arbeidstakerne er fortsatt ansatt i virksomheten og har både rett og plikt til å komme tilbake til virksomheten når permitteringsperioden er over.

Virksomheten har i utgangspunktet ikke lønnsplikt under permitteringen, men arbeidstakerne kan søke om dagpenger fra NAV.

Når kan virksomheten permittere ansatte?

Det er ikke lovregulert når virksomheter kan permittere ansatte. Permitteringsadgangen er ofte regulert av tariffavtaler. For virksomheter som ikke er bundet av tariffavtaler vil arbeidsgiver innenfor sin styringsrett kunne permittere ansatte på visse vilkår. Hovedavtalen mellom LO og NHO (Hovedavtalen) gir langt på vei uttrykk for den generelle rettsoppfatningen når det gjelder virksomhetens permitteringsadgang.

Virksomheter som er bundet av tariffavtale må imidlertid være oppmerksom på at de ulike tariffavtalene kan ha forskjellig regulering av permittering.

Permittering må være saklig begrunnet

Permittering av ansatte må være saklig begrunnet. Det gjelder både behovet for å permittere ansatte, i hvor stor grad de ansatte skal bli permittert, og utvelgelsen av hvilke ansatte som skal permitteres.

Ved utvelgelsen kan arbeidsgiver blant annet legge vekt på hvilke funksjoner og arbeidsoppgaver man i permitteringsperioden ikke trenger. Ansiennitet og kompetanse er andre sentrale utvalgskriterier. Personlige forhold hos de ansatte må også vurderes, da permittering kan ramme noen hardere enn andre.

Terskelen for permittering vil være noe lavere enn for oppsigelse, men det kreves som et minimum at de vurderinger som gjøres er forsvarlige.

Det er viktig å huske på at permittering ikke vil være saklige dersom virksomheten har annet arbeid å tilby arbeidstakeren i permitteringsperioden.

Situasjonen som gjør permittering nødvendig må være midlertidig

I tillegg til at permittering skal være saklig begrunnet, kreves at situasjonen som gjør permittering nødvendig er midlertidig. Virksomheten bør normalt ikke ha et lenger tidsperspektiv enn seks måneder.

Er arbeidsmangelen varig, må virksomheten i stedet gå til oppsigelse av arbeidstakerne. Oppsigelse av ansatte kan du lese mer om her.

Hvordan bør virksomheten gå frem ved permittering?

Det kan foreligge plikt til styrebehandling, særlig ved større permitteringer.

Virksomheten er ikke lovpålagt å gjennomføre individuelle drøftelsesmøter slik som ved oppsigelse, men det anbefales likevel så langt det lar seg gjøre å innkalle arbeidstakeren til et møte slik at han eller hun gis anledning til å kommentere permitteringen og eventuelt avklare særskilte forhold.

Virksomheten kan ha plikt til å orientere NAV om permitteringene.

Det kan være plikt til å drøfte permitteringene med tillitsvalgte eller representant for de ansatte. De ansatte bør uansett informeres direkte før permitteringsvarsel sendes ut. Det kan for eksempel gjøres i et allmøte med de ansatte.

Det må sendes et skriftlig permitteringsvarsel til den som skal permitteres.

Hva må permitteringsvarselet inneholde?

Permitteringsvarselet må være skriftlig og inneholde:

  • Navnet på den permitterte arbeidstakeren
  • Hvorfor den ansatte blir permittert
  • Om den ansatte permitteres helt eller delvis
  • Dato for varsling om permittering
  • Dato for når permittering starter og hvor lenge den vil vare
  • Om partene på arbeidsplassen er enige om permitteringen.
  • Stillingsprosenten til den som permitteres.
  • Når den permitterte ble ansatt i bedriften.

Permitteringsvarselet må være signert av arbeidsgiver.

Lønn under permittering

Normalt vil virksomheten måtte betale lønn til den ansatte de første 10 dagene av permitteringsperioden. Dette kalles arbeidsgiverperioden. Det er viktig å merke seg at lengde på arbeidsgiverperioden kan endres, noe som var tilfellet under Covid-19 pandemien.

Etter arbeidsgiverperioden vil den permitterte normalt ha rett til dagpenger fra NAV. Den ansatte må selv søke om dagpenger.

Oppsigelse under permittering

Dersom virksomheten ønsker å si opp en ansatt i permitteringsperioden, må de strenge saksbehandlingsreglene for oppsigelse av arbeidstakere i arbeidsmiljøloven kapitel 15 følges.

En arbeidstaker kan fritt si opp sin stilling i permitteringsperioden. Den ansatte vil normalt ha 14 dagers oppsigelsesfrist, med mindre den ansatte ønsker å ha oppsigelsesfrist slik det følger av arbeidsavtalen.

 

 

Permittering av arbeidstakere, med særlig vinkling mot corona/covid 19

Innledning

Grunnet de spesielle tider med corona/covid 19 har myndighetene gjort enkelte endringer i de alminnelige regler.

Utgangspunkt er at arbeidsgivere kan permittere arbeidstakere ved midlertidig bortfall av arbeid.

Permittering gitt før 1. juli 2021

Hvis permitteringen fant sted før 1. juli 2021 og frem til 30. september 2021 kunne arbeidsgiver uten begrensning permittere arbeidstakere uten lønnsplikt. Opposisjonen truet med å hasteinnkalle Stortinget til  et møte før den ordinære åpningen 11. oktober 2021. Da ønsket de å behandle spørsmålet om forlengelse av permitteringsreglene som ville utløpe

1. oktober 2021. Resultatet av dette ble at regjeringen 8. september 2021 forlenget retten til permittering ut oktober i år. Grunnen til at opposisjonen ønsket en forlengelse var at de var redd for at arbeidsgivere ville si opp arbeidstakere etter 1. oktober.

Det må kunne forventes at disse reglene igjen vil bli endret og forlenget hvis de rødgrønne vinner valget.

Permittering gitt etter 1. juli 2021

Ved permitteringer gitt etter 1. juli 2021 er regelverket kan arbeidsgivere permittere arbeidstakere inntil 26 uker innenfor en periode på 18 måneder. Her har det ikke vært behov for å forlenge fristen all den tid det ikke vil være løpt 26 uker fra 1. juli og frem til 1. oktober. Men det kan tenkes at på sikt vil også denne fristen bli forlenget.

Generelt om permittering

Permittering gis vanligvis ved et arbeidsbortfall, men hvor arbeidsgiver har grunn til å anta at dette er forbigående.

Utgangspunktet er at arbeidsgiver betaler lønn i 10 dager fra permittering er påbegynt; den såkalte arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden har blitt forkortet i forbindelse med corona/covid 19. Du vil i dag kunne være permittert i 49 uker i løpet av den siste 18 måneders perioden. Etter at arbeidsgiverperioden er avsluttet vil arbeidstakeren motta ytelser gjennom NAV.

Utløp av permitteringen

Det er ikke satt en frist for hvor lang tid en arbeidstaker har for å komme tilbake i arbeid etter at han er varslet av arbeidstaker, men det er antatt at 1-2 dager er tilstrekkelig.

Avslutning

Som nevnt må vi forvente at regelverket endres på nytt ved et rødgrønt regjeringsskifte og at utløpsfristen forlenges ytterligere.

Permittering av ansatte

Når kan arbeidsgiver permittere ansatte? Må alle permitteres eller kan man permitteres kun delvis? Hvilke rettigheter har den som blir permittert? Reglene om permittering er i liten grad lovfestet. Det gjør det vanskelig både for arbeidsgiver og arbeidstakere å gå riktig frem. Bedrifter som er omfattet av tariffavtaler (hovedavtalen) vil være bundet av tariffestede regler. For andre bedrifter er det mer uklart. Her gjennomgås noen av hovedlinjene.

Permittering eller oppsigelse?

I likhet med oppsigelser, må også permitteringer være saklig begrunnet. Det gjelder både grunnlaget for at bedriften i det hele tatt kan bruke permitteringer og hvem av de ansatte som skal permitteres. Den viktigste forskjellen mellom oppsigelser og permitteringer, er at det ved permitteringer antas at bedriftens behov for redusert arbeidskraft er forbigående.

Prosessen ved permittering og permitteringsvarsel

Vårt råd er at bedriften først informerer de ansatte generelt om de problemer bedriften har, og at man vurderer permitteringer. Bedriften vurderer så hvilke stillinger som må beholdes helt eller delvis, og setter deretter kriterier for utvelgelse. Ansiennitet og kompetanse vil være sentrale utvelgelseskriterier. Personlige forhold må også vurderes. Eksempelvis nevnes at eldre arbeidstakere som et utgangspunkt ikke har rett til dagpenger, og da kan en permittering slå ekstra hardt ut. Deretter sendes det ut permitteringsvarsel til de som må permitteres. Varsel sendes ut minst 14 dager før permitteringen igangsettes.

I permitteringsvarselet skal det opplyses om:

  • Årsaken til permitteringen
  • Når permitteringen begynner
  • Antatt lengde på permitteringen
  • Permitteringsgrad
  • Den ansattes rettigheter i permitteringsperioden på lønn og andre ytelser bør også fremgå.

Videre bør det inntas i permitteringsvarselet muligheten til å søke NAV om dagpenger, og rett til oppsigelse i permitteringsperioden. Arbeidsgiver skal også melde fra til NAV om permitteringene.

Lønn ved permittering

Arbeidsgiver skal betale lønn i 15 dager.

Permittering og dagpenger fra NAV

I de ukene den permitterte ikke får lønn har de aller fleste rett til dagpenger fra NAV. Selv om arbeidsgiver skal meldte fra til NAV, må den permitterte selv søke NAV om dagpenger.

Oppsigelse i permitteringsperioden

Etter arbeidsmiljøloven har den som er permittert rett til å si opp stillingen sin med 14 dagers varsel, uavhengig av hva som følger av arbeidsavtalen om oppsigelsestid. Om arbeidsgiver sier opp permitterte må imidlertid den avtalte oppsigelsestid følges, og det må utbetales vanlig lønn i oppsigelsesperioden.

Permittering eller oppsigelse?

Reglene om permittering er vanskelig tilgjengelig fordi reglene dels finnes i hovedavtalene mellom organisasjonene, dels finnes i lovgivningen og dels bygger på praksis.

Konsekvensene av permittering

I motsetning til hva tilfellet er ved oppsigelse, løper ansettelsesforholdet videre ved permittering. Konsekvensene av permitteringen er at det ikke utføres arbeid og at lønnsplikten bortfaller mens permitteringen løper.

Dersom bedriftens problemer endrer seg fra å være midlertidige til å bli permanente, må permitteringen avsluttes og arbeidstakerne må gis oppsigelser med lønn.

Valget mellom permittering og oppsigelse

Både for å gi oppsigelse og for å permittere må bedriften ha saklig grunn. Saklig grunn vil være at bedriften ikke har oppdrag eller at det foreligger omstendigheter som umuliggjør produksjon. Dersom situasjonen er permanent, vil det være riktig å benytte oppsigelser. Dersom problemene er av midlertidig karakter, vil permittering være riktig.

I dialogen mellom bedriften og arbeidstakeren/arbeidstakerens tillitsvalgte kan det være korrekt å ta opp spørsmålet om hvilken løsning som bør velges. Domstolene har vært tilbakeholdne med å overprøve arbeidsgivers vurdering der det har vært gitt permitteringer.

Permitteringer er i utgangspunktet en rimeligere løsning for arbeidsgiver, fordi lønn ved permittering (10 dager fra fratreden) vil være rimeligere enn lønn i oppsigelsestiden.

Ved oppsigelser er hovedregelen at den ansatte kan fortsette i stillingen under en rettslig behandling av oppsigelsens saklighet. Arbeidstakeren har ikke tilsvarende rett ved permittering.

Ansiennitet

Ansiennitet kan fravikes hvis det foreligger saklig grunn.

Konferanseplikt

Før beslutning om permittering treffes, skal bedriften konferere med tillitsvalgte, alternativt med arbeidstakeren dersom det ikke er noen tillitsvalgt. Det skal skrives referat fra møtet.

Krav om varsling

Det følger av Hovedavtalen at permittering skal varsles. Begrepsbruken peker i retning av at det skal gis et varsel før det sendes permittering. Det er feil; varselet er selve permitteringen og permitteringen begynner 14 dager etter at varselet er mottatt – med noen unntak for uforutsette hendelser.

Varselet skal opplyse når permitteringen begynner og den sannsynlige lengde.

Nytt arbeid under permittering

Permitterte arbeidstakere som takker nei til annet arbeid mister rett til dagpenger fra NAV. Det betyr at arbeidstakeren i praksis må akseptere annet arbeid selv om arbeidsforholdet med den permitterende bedrift ikke er opphørt. Arbeidstakeren har rett til å gjenoppta arbeidet i den permitterende bedrift, men kan takke nei dersom han er bundet av en ny arbeidsavtale.

Dersom det oppstår behov for arbeidskraft i den permitterende bedrift, skal dette tilbys de permitterte arbeidstakerne. Permitterte arbeidstakere kan inntas i til sammen fire uker uten at ny permittering må gis.

Permitteringens lengde

Maksimalt lovlig permitteringstid som gir rett til dagpenger har variert noe, men er nå maksimalt 6 måneder. Arbeidsgiver skal betale de første 10 «arbeidsdagene» etter at permitteringen har startet.