Underholdsplikt og barnebidrag

Begge foreldrene har uavhengig av om de lever sammen eller ikke felles underholdsplikt for felles barn.

Barneloven § 66 oppstiller en plikt for foreldrene til å forsørge barnet. Bestemmelsen vil også gjelde for andre enn foreldre som har foreldreansvar for barnet. Dette gjelder også for den som fått foreldreansvaret om foreldrene er døde.

Hva innebærer underholdsplikten?

Foreldrenes underholdsplikt innebærer at de skal dekke utgiftene til forsørgelse og utdannelse av barnet. Denne plikten er relativ. Foreldrene skal dekke utgiftene i fellesskap etter evne og ut i fra sine økonomiske forhold. Dersom barnet har egne midler, skal også dette tas i betraktning. Dette betyr imidlertid ikke at foreldrene kan få barnet til å dekke alle utgifter. Det blir en konkret vurdering av hvor mye barnet skal bidra med av egne midler ut ifra barnets og foreldrenes økonomiske situasjon.

Utgifter til forsørgelse vil være slikt som utgifter til klær, bolig, mat og andre nødvendige utgifter i barnets daglige liv. Dette vil også omfatte utgifter til barnets fritidsaktiviteter slik som utstyr og kontingenter etc. Det er foreldrene som i felleskap vil avgjøre hvilket nivå de vil legge seg på med hensyn til utgiftene til barnet. Minimumskravet til et nødvendig og forsvarlig underhold av barnet må imidlertid være oppfylt.

Hvor lenge varer underholdsplikten?

Underholdsplikten varer frem til barnet fyller 18 år, da barnet regnes som voksen, jfr. barneloven § 68. I tillegg utvides plikten etter barneloven § 68 annet ledd til etter fylte 18 år, så lenge barnet fortsetter med vanlig skolegang. Med vanlig skolegang forstås i praksis ut videregående skole.

Dette betyr at i praksis kan underholdsplikten vare til det året barnet fyller 19 år, dvs. til det er ferdig på videregående skole.

Barnebidrag

Når en forelder ikke bor sammen med barnet, skal forelderen betale barnebidrag til barnets forsørgelse til den forelderen barnet bor sammen med.

Den av foreldrene som barnet bor sammen med og som har den daglige omsorgen, regnes som bidragsmottakeren, mens den forelderen som ikke bor sammen med barnet og som ikke har den daglige omsorgen for barnet, regnes som den bidragspliktige.

Hva skal barnebidraget dekke?

Barnebidraget skal dekke den bidragpliktiges andel av utgifter til barnets forsørgelse og utdannelse. Dette bidraget skal betales månedlig.

Barnebidraget er i utgangspunktet et privatrettslig anliggende. Dette betyr at foreldrene kan avtale privat størrelsen på barnebidraget uten at det offentlige blir involvert.

Dersom man ikke kommer til enighet om en avtale om barnebidrag privat, kan hver av foreldrene søke om å få fastsatt bidraget av NAV.

Når skal barnebidraget betales?

Dersom barnebidraget er fastsatt privat, vil det av avtalen fremgå fra hvilket tidspunkt barnebidraget skal betales.

Dersom barnebidraget er fastsatt av NAV, vil det tidligst kunne kreves betaling av barnebidrag fra den måneden foreldrene ikke forsørger barnet sammen.

Dersom barnet har avtale om delt bosted, vil det være den av foreldrene som har den laveste inntekten som vil få barnebidrag fra den andre.

Barnebidrag skal betales frem til barnet fyller 18 år, men i likhet med underholdsplikten kan også barnebidragsplikten gjelde etter barnet er fylt 18 år, til det har gjennomført vanlig skolegang, dvs. ut videregående skole. Forskjellen etter barnet har fylt 18 år, er det er barnet selv som er bidragsmottaker.