Dispensasjon fra byggegrense

Et vanlig spørsmål som oppstår når man ønsker å bygge ut boligen, oppføre en garasje eller foreta andre byggetiltak på eiendommen sin, er hvor nært byggverket kan være naboens grense – eventuelt hva som skal til for å få dispensasjon fra byggegrense.

Plan- og bygningsloven § 29-4 regulerer byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense. Der står det at mindre det følger andre avstandskrav i kommunens arealplan eller reguleringsplan, skal avstanden være minimum fire meter.

For byggverk høyere enn åtte meter er avstandskravet strengere; den skal da være byggverkets halve høyde. Byggteknisk forskrift § 6-3 fastsetter nærmere hvordan avstanden skal måles.

Mindre bygninger

Mange har blitt kjent med at det ble innført forenklede byggeregler 1. juli 2015. Det betyr at du nå kan sette opp en rekke mindre tiltak og byggearbeider selv uten å søke om tillatelse.

• Du kan for eksempel føre opp en garasje eller annen “frittliggende bygning” på maksimum 50 kvadratmeter, inntil én meter fra nabogrensen, uten å søke kommunen, jf. byggesaksforskriften § 4-1.
• Tilbygg inntil 15 kvadratmeter – som ikke skal brukes til varig opphold eller beboelse (for eksempel veranda, terrasse, overbygd inngangsparti, ved- og sykkelbod) – kan settes opp fire meter fra nabogrensen.

Du må imidlertid alltid undersøke kommunens reguleringsbestemmelser også for slike mindre tiltak, ettersom flere kommuner har strengere krav for søknadsplikt enn det som fremkommer i de nye forskriftene.

Dersom tiltaket ditt kommer i konflikt med kommunens reguleringsbestemmelser om byggegrenser, utnyttingsgrad eller eventuelle begrensninger på byggestørrelse, gjelder ikke unntakene fra søknadsplikt.

Du må også påse at tiltaket ikke strider mot veglovas bestemmelser om byggegrenser (minimumsgrense på 15 meter eksempelvis for kommunal vei), frisikt etc., eller jernbanelovens § 10 i tilfelle eiendommen ligger nær jernbanespor.

Byggegrense og dispensasjon

I mange tettbygde strøk er det ofte ikke mulig å oppføre et byggverk, tilbygg/påbygg eller lignende uten at dette kommer i konflikt med avstandskravet til naboens grense. Det kan for eksempel hende at den planlagte utvidelsen av boligen må ligge nærmere enn fire meter fra naboens grense, eller at garasjen må ligge nærmere enn én meter eller helt inntil. I slike tilfeller må det søkes om dispensasjon som krever en “grunngitt søknad” etter plan- og bygningsloven § 19-1.

Dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 er ikke noe man har krav på, men kan gis på nærmere bestemte vilkår. Det følger direkte av lovens ordlyd at dispensasjon ikke skal innvilges “dersom hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra … blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon fra byggegrense være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering”. Etter lovens ordlyd må begge vilkårene være oppfylt for at dispensasjon skal kunne innvilges.

Den alminnelige firemetersegelen i plan- og bygningsloven § 29-4 innebærer at lovgiver har foretatt en avveining av både tiltakshavers og naboens interesser. Avstandskravet er gitt av blant annet branntekniske hensyn, men er også begrunnet i andre forhold, som at naboeiendommer sikres lys, rom og utsikt. Det følger av rettspraksis og teori at det derfor skal utvises tilbakeholdenhet med å dispensere fra dette avstandskravet i loven.

Å vise til at ulempene naboen(e) får er beskjedne, er ikke nok. Man må angi relevante fordeler ved dispensasjon fra byggegrense. En slik fordel må være tilstrekkelig spesifisert og klart angitt, og den må ligge innenfor de rammene plan- og bygningsloven setter.

Dersom det kan vises til at det omsøkte tiltak vil ha gunstige virkninger ut i fra areal- og ressursdisponering, vil dette være fordeler som må frem i søknaden.