Eier jeg boligen min?
Vi kjøper boligene våre, men eier vi dem eller kjøper vi noe annet og får en rettighet til boligen? Hva er det egentlig vi juridisk kjøper?
Eier vi huset eller hytta?
Når man kjøper et hus eller en hytte som har eget gårdsnummer (gnr) og bruksnummer (brn) i grunnboken, blir man eier av hele tomten og alle husene som er oppført på denne. Kjøper blir oppført i grunnboken og får da tinglyst hjemmelen til eiendommen, og fremstår utad som eier.
Det er ikke alltid at det som står i grunnboken er helt riktig. Eksempelvis ser man i gamle dager at hjemmelen ofte var satt på mannen, selv om ekteparet hadde felleseie.
Dette er nærmere beskrevet i tinglysingsloven kapittel 3.
Hva hvis man kjøper et hus med en festeavtale?
I et slikt tilfelle kjøper man ikke tomten, men en kontrakt hvor man får en rett til å benytte tomten i samsvar med avtalen og tomtefesteloven. Det betales en avgift for dette til den som eier selve tomtegrunnen og står med eierretten til gnr og bnr.
Kjøper får da hjemmel til et gnr, bnr og et festenummer (fnr), som da betyr at man eier alle husene som står på tomten.
Dette er nærmere beskrevet i tomtefesteloven.
Hva hvis man kjøper en seksjon – enten en leilighet eller en av flere boliger på en tomt?
I et slikt tilfelle kjøper man en sameieandel i bygningen og tomten, og får en ideell eierandel i hele tomten og bygget. Samtidig får man enerett til bruk av den eller de boligene som fremgår av avtalen, og som er definert som en seksjon med et nummer.
Alle eierne eier da samlet hele eiendommen, den enkelte eier en andel – normalt definert som en brøk basert på boenhetens areal eller antall seksjoner.
Kjøper får da hjemmel til gnr, bnr og seksjonsnummer (snr), som da viser til en eierbrøk.
Dette er nærmere beskrevet i eierseksjonloven.
Hva hvis jeg kjøper en obligasjonsleilighet?
Dette er mye likt som ved kjøp av en seksjon, men likevel noe annerledes. En borettslagsleilighet eies av et borettslag, som er et foretak (selskap) som har som formål å bygge og eie bygning(er) med tomt til bruk for boliger – eventuelt boliger og næringslokaler. I dette tilfellet kjøper man en andel av borettslaget, som igjen gir en enerett til bruk av en nærmere definert bolig.
Alle eierne eier hele borettslaget, og hver enkelt eier like store andeler. Andelen er basert på et innskudd, ikke størrelsen på boligen.
Kjøper blir da registrert i et eget register som eier av en andel i borettslaget.
Dette er nærmere beskrevet i Borettslagsloven.
Hva hvis jeg kjøper en aksjeleilighet?
Dette er en gammel eierform som i all hovedsak kan sammenlignes med en borettslagsleilighet. Forskjellen er at eier av bygget er et aksjeselskap som har samme formål som et borettslag.
Eierne kjøper i dette tilfellet aksjer, som igjen gir enerett til bruk av en bolig.
Vi bistår i forbindelse med de overnevnte spørsmål, det er bare å ta kontakt.