Styrets plikt til å begjære oppbud

Styret skal etter aksjeloven § 6-12 3. ledd holde seg oppdatert om selskapets økonomiske stilling.

Selskapet skal til enhver tid har en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, jf. aksjeloven § 3-4. Dersom egenkapitalen og likviditeten til selskapet ikke er forsvarlig, inntrer en handlingsplikt for styret etter aksjeloven § 3-5. Styret må iverksette tiltak for å rette opp i selskapets økonomiske situasjon.

I forlengelsen av dette må styret løpende vurdere om selskapet er insolvent eller ikke. Dersom selskapet er insolvent og det ikke er noe realistisk håp om å endre selskapets økonomiske situasjon, har styret plikt til å begjære oppbud, dvs. å begjære eget selskap konkurs.

Oppbudsplikten

Aksjeloven inneholder ingen regler som direkte pålegger styret å begjære oppbud, men manglende eller for sen begjæring av oppbud vil kunne medføre personlig erstatningsansvar for styrets medlemmer etter aksjeloven § 17-1.

Etter straffeloven er styret forpliktet til å begjære oppbud dersom selskapet er insolvent, og virksomheten klart går med tap og fordringshaverne ikke vil kunne få oppgjør innen rimelig tid. Manglende begjæring av oppbud i slike tilfeller vil kunne medføre straffeansvar.

Du kan lese mer om konsekvensene ved manglende oppbudsbegjæring her.

Insolvens som forutsetning for konkursåpning

Det er domstolen som beslutter om det skal åpnes konkurs eller ikke. Det kan skje etter begjæring fra selskapets styre (oppbudsbegjæring) eller etter begjæring fra en av selskapets kreditorer (konkursbegjæring). Det er i begge tilfeller en forutsetning at selskapet er insolvent for at konkurs skal åpnes.

Insolvens betyr at selskapet har problemer med å innfri sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller. Insolvens består av to faktorer: insuffisiens og illikviditet, som begge må være oppfylt.

Selskapet er insuffisient når selskapets eiendeler ikke er tilstrekkelig til å dekke pådratt gjeld. Selskapet er illikvid når selskapet ikke er i stand til å betale sine forpliktelser ved forfall. Det forutsettes at betalingsvanskelighetene ikke er av forbigående karakter.

Styrets vurderinger i forkant av oppbudsbegjæringen

Selv om selskapet er insolvent, har styret et visst handlingsrom før det må begjæres oppbud. Styret har rimelig tid til å forsøke å redde selskapet fra konkurs dersom det har et realistisk håp om at det er mulig. Hva som er rimelig tid, og hvor lenge styret kan vente med å begjære oppbud uten å risikere ansvar, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

For at styret skal kunne avvente å begjære oppbud uten å risikere ansvar, må det foreligge objektive holdepunkter som gir grunn til å tro at selskapets økonomiske situasjon vil snu. Det kan f. eks være tilfellet der styret har iverksatt egnede tiltak for kostnadsreduksjon, inngått avtaler med selskapets kreditorer, kapitalinnhenting eller ansvarlig lån fra aksjonær. Dersom det kun er optimisme og et ønske hos styret om å redde selskapet, kan styret ikke utsette å begjære oppbud ved insolvens uten å risikere erstatningsansvar og eventuelt også straffeansvar. I slike tilfeller har styret en plikt til å begjære oppbud.

Det kan være fornuftig å dokumentere de vurderingene som blir gjort i denne fasen, slik at styremedlemmene i ettertid kan dokumentere at de har opptrådt ansvarlig og aktsomt.