Hva er rettsmekling?
En rettslig tvist innledes ofte med enten en forliksklage eller en stevning, avhengig av type sak og tvistebeløpets størrelse. I saker der tvistesummen er over kr 200 000 (lovendring fra 1. juli 2020), innledes en prosess med en stevning. Etter at en part har sendt inn en stevning, sender motparten inn et tilsvar. Etter dette vil domstolen normalt oppfordre partene til å delta i en rettsmekling. Rettsmekling benyttes i de saker der det er mulig for partene å bli enige om en løsning.
Hva er formålet?
Formålet med en rettsmekling er at partene kommer frem til en minnelig løsning, med andre ord et forlik, der partene blir enige om en løsning på saken. Dette er også formålet med behandling av saken i forliksrådet, men en rettsmekling foregår i noe mer formelle former, og der en dommer opptrer som mekler og rådgiver. Dersom partene blir enige i en rettsmekling, avsluttes saken enten som et rettsforlik eller som et utenrettslig forlik.
Hvordan gjennomføres dette i praksis?
En rettsmekling innledes med at partene med sine advokater møtes i domstolen, og der en dommer opptrer som mekler. Møtet innledes gjerne med at dommeren opplyser om faktum i saken, og de temaene som partene er uenige om. Det er viktig å merke seg at dommeren ikke skal avsi dom i saken, men arbeider aktivt for at partene skal komme til enighet.
Etter det innledende møtet er det vanlig at det gjennomføres særmøter, som betyr at hver av partene sitter på hvert sitt møterom. Dommer på saken vil høre på partenes synspunkter hver for seg, og deretter oppfordre en av partene til å komme med et tilbud til den andre parten. Dommeren vil så opplyse om tilbudet til den andre parten, som deretter kan komme med et mottilbud. Det vil derfor raskt kunne avklares om partene står langt fra hverandre, og om det er mulig å bli enige.
Det er gjerne partene som er de aktive partene i rettsmeklingen, og kan snakke fritt til dommeren om saken. Advokatens rolle er å gi råd til sin klient fortløpende, og om det er hensiktsmessig å godta et tilbud fra motparten eller ikke.
Prosessrisiko
Det som ofte kan føre til at det er vanskelig å ta en beslutning i en rettsmekling, er et eventuelt forlik. Dette er fordi en sak inneholder sakskostnader og prosessrisiko. Selv om en part mener at han eller hun har en god sak rettslig sett, kan det ofte være en fordel å inngå et forlik. Dette fordi en rettsak ofte medfører betydelige kostnader, og det vil alltid være en risiko for at man kan tape en sak. Ved å inngå et forlik har man kontroll på saken, og det blir en rask avslutning av saken. En rettslig prosess kan ta flere år, mens en rettsmekling gjerne kan gjennomføres relativt kort tid etter at stevning er sendt inn.
Et tilbud i en rettsmekling kan senere påberopes i en rettssak, dersom partene ikke blir enige, og kan få betydning når retten skal tilkjenne en part sakskostnader.
Hvordan avsluttes en rettsmekling?
I de tilfeller partene blir enige avsluttes rettsmekling med at partene inngår et rettsforlik. Et rettsforlik har samme rettsvirkning som en rettskraftig dom. Dette betyr at dersom partene ikke oppfyller de forpliktelser de har blitt enige om, kan dette gjennomføres med tvang.
Partene kan bestemme at rettsforliket er konfidensielt, og kan også bli enige om at forliket skal være utenrettslig. Dette betyr at forliket ikke får samme rettsvirkning som en dom, og dersom forpliktelsene ikke oppfylles, må partene gjennomføre hovedforhandling.
Det samme skjer dersom partene ikke blir enige. Da vil prosessen gå videre som hovedforhandling i en ordinær rettsak.
Langseth Advokatfirma har lang erfaring i prosedyre og tvisteløsning, og våre advokater har god erfaring med gjennomføring av rettsmekling. Kontakt oss for en vurdering av din konkrete sak.