Hva er rekonstruksjon av virksomhet?

I forbindelse med koronatiltak er det vedtatt en midlertidig lov om rekonstruksjon, som i første omgang skal gjelde i to år, men vil sannsynligvis bli forlenget med noe endringer.

Loven gir enklere regler enn de som finnes i konkurslovens kapittel om gjeldsforhandlinger, men målet er det samme.

Hva er målet med rekonstruksjon?

Målet er å få ryddet opp i gjeldsproblemer for selskaper som under normale omstendigheter er lønnsomme, for å redde arbeidsplasser og verdier.

Dette kan gjelde krav fra enkeltstående kreditorer, men får betydning for alle selskapets kreditorer.

I tilfellet der selskapet er begjært konkurs, vil denne behandlingen bli stoppet for å se om det kan oppnås en rekonstruksjon.

Loven omfatter alle bransjer og gir levedyktige bedrifter mulighet for å drive videre.

I det følgende gis det en kort oversikt over noen av de viktigste endringsforslagene.

Hvem kan søke rekonstruksjon?

Det er ikke et krav om at skyldneren må være illikvid – betalingsudyktig – for å kunne begjære rekonstruksjon. Det er nok at styret i selskapet mener de har betalingsproblemer.

Det må legges frem planer og budsjett som viser at selskapet kan drive videre, slik at man finner en løsning med kreditorene. I den grad det er ikke er mulig, må selskapet slå seg selv konkurs.

Hvordan finansiere driften under rekonstruksjonen?

Det må i begjæringen redegjøres for hvordan driften av virksomheten, under rekonstruksjonsforhandlingene, skal finansieres – normalt ved vanlig drift.

Det kan også bli satt krav til forskudd eller sikkerhet for kostnadene.

Garantien kan stilles ved nye pantesikkerheter for lån til fortsatt drift i rekonstruksjonsperioden i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med såkalt superprioritet.

Avtale om lån med sikkerhet kan bare inngås med samtykke fra rekonstruksjonsutvalget.

Hvor mye må kreditorene få ved rekonstruksjonen?

Det er ikke noe krav om minimumsdividende.

Det som er avgjørende er at forslaget er akseptert av kreditorer som representerer mer enn 50 % av kravene, samtidig som at en ser at dette er en bedre løsning enn konkurs.

Forslaget kan nektes dersom det vil virke støtende eller når forslaget ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene.

Kan kreditorene få noe annet enn penger?

En rekonstruksjon kan gå ut på:

• betalingsutsettelse
• prosentvis reduksjon av gjelden
• at gjelden helt eller delvis omgjøres til egenkapital
• overdragelse av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler til ny eier, uten at skyldnerens virksomhet blir likvidert (rekonstruksjonsoverdragelse)
• overdragelse og avvikling av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler mot at skyldneren blir frigjort for den delen av gjelden som ikke dekkes
• ved likvidasjonen (frivillig likvidasjonsakkord)
• en kombinasjon av disse ordninger, og eventuelt i kombinasjon med andre tiltak.

Hva skjer med skyldners kontrakter?

Skyldnerens kontrakter løper videre på samme vilkår, men selskapet får en mulighet for å si opp løpende avtaler som en ikke ønsker ved fortsatt drift.

Skylderens  kontraktsmotpart kan ikke heve avtalen med mindre heving har skjedd før det ble åpnet rekonstruksjon.

Hvilke krav settes til en begjæring om rekonstruksjon?

Rekonstruksjon kan begjæres både av skyldneren og en fordringshaver.

En begjæring om rekonstruksjon fra skyldneren må inneholde:

• en kort redegjørelse for de økonomiske problemene
• en kort redegjørelse for hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføres
• en skisse til hvordan gjelden tenkes ordnet
• en redegjørelse for hvordan driften av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen skal finansieres
• en oppgave over sine eiendeler og sin gjeld
• en redegjørelse for hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er innrettet.

Hvordan er prosessen?

En begjæring om rekonstruksjon inngis til tingretten som vurderer om vilkårene er til stede og da oppnevner en rekonstruktør og et kreditorutvalg.

Rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring innen insolvenslovgivningen.

Skyldneren skal innen 4 uker fremsette en skisse til rekonstruksjon av virksomheten som kreditorene kan uttale seg om.

Hvis et  flertall av fordringshaverne – regnet etter beløp – aksepterer skissen fra skyldneren, skal rekonstruksjonsforhandlingen fortsette basert på utkastet.

Prosessen fortsetter etter dette frem mot en endelig avstemming hvor et flertall på mer enn 50 % av kreditorene gir grunnlag for en «rekonstruksjon med tvangsakkord», som så krever stadfestelse av retten for at denne skal være gyldig,