Gjeldsfradrag ved ektefelleskifte

Under et ekteskap er det vanlig å påta seg felles gjeld i form av for eksempel boliglån og billån, men også individuell gjeld som studielån eller annen særgjeld.

Hovedregelen ved et skilsmisseoppgjør er at ektefellenes verdier skal deles likt, etter at hver ektefelle har trukket ut verdier til dekning for sin gjeld.  Men dette kan være problematisk dersom en av ektefellene har verdier som kan holdes utenfor deling. Vi får ofte spørsmål om “hva kan jeg trekke fra av gjeld?”. Dette kalles gjeldsfradrag i terminologien.

Kort om verdier som kan holdes utenfor deling

Dersom ektefellene har bestemt at enkelte verdier er særeie, så holdes disse helt utenfor deling. Også giver eller arvelater kan be bestemt at det ektefellen arver, skal være dennes særeie. I tillegg kan en ektefelle kreve skjevdelt verdier som ektefellen hadde med seg inn i ekteskapet, eller har fått i arv eller gave underveis i ekteskapet.

Ektefellen har normalt også midler som er felleseie og som skal deles. Skal da den ektefellen som holder midler utenfor deling, få gjøre gjeldsfradrag for sin gjeld i de midlene som skal deles som felleseie?

Kan jeg uansett få fradrag av felles gjeld?

Hva du kan få gjøre av gjeldsfradrag før verdiene skal deles for, avhenger av to forhold:

Har du kun felleseiemidler?

Hva slags gjeld har du?

Kan jeg få gjeldsfradrag dersom hele min formue er felleseie?

Ja, dersom du ikke har midler i form av særeie eller skjevfordeling. Om hele din formue er felleseie, kan du fullt ut gjøre fradrag for den gjelden du har. I dette tilfellet vil du få fullt fradrag for all gjeld, uansett type gjeld. Dette kommer frem i Ekteskapsloven § 58 annet ledd.

Jeg har særeie eller midler som skal skjevdeles, kan jeg også få gjeldsfradrag?

Dette av henger av hva slags gjeld du har. Er gjelden pådratt til erverv av felles bolig som er felleseie? Eller er det et lån du har tatt opp for å pusse opp hytta, som er ditt særeie?

Dersom du har særeie, eller holder midler utenfor delingen etter Ekteskapsloven § 59, kan du likevel få gjeldsfradrag for gjeld i formue som er felleseie, når gjelden er knyttet til nettopp felleseieverdien. Dette kan eksempelvis være gjeld du har pådratt deg i forbindelse med oppussing av felles bolig som er felleseie.

Dersom du for eksempel har arvet en hytte som særeie og har pådratt deg gjeld i forbindelse med oppussing, vil gjelden trekkes fra særeieverdien og ikke felleseieverdiene. Først dersom verdien til særeiet eller skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden, kan du få gjeldsfradrag i felleseieverdiene for det overskytende. Du må altså først «dekke opp» slik særgjeld i særeiemidler/skjevdelingsmidler, før du kan få lov til å trekke fra noe i felleseieverdiene dine som skal deles.

Kan jeg trekke fra annen gjeld? For eksempel forbruksgjeld?

Hva da når gjelden ikke er knyttet til verken fellesverdier eller verdier som holdes utenfor deling ( særeie/skjevdeling)? Dette er typisk forbrukslån eller studielån.

Dersom du har særeieverdier/ verdier som skjevdeles, og gjeld som ikke knyttes til disse verdiene og heller ikke felleseieverdiene, må gjeldsfradraget beregnes forholdsmessig.

Forholdstallet beregnes etter hvor stor andel av dine netto verdier som er felleseiemidler og hvor stor andel som er særeiemidler/skjevdelingsmidler. Felleseieverdiene dine utgjør 70 % av dine samlede verdier. Da er det  70 % av slik annen gjeld du får gjeldsfradrag for i felleseieverdiene, før deling.

Advokat Trude Stormoen, 9. juni 2022

Advokat Trude Stormoen har over 20 års erfaring som advokat, og bistår med økonomiske oppgjør etter samlivsbrudd. Hun bistår også ved planlegging av formuesforhold ved og under ekteskapsinngåelsen, herunder opprettelse av ektepakter, gjensidig testament m.m. Dette både for ektefeller og samboere.